Kjøp gaver til far

bc160 · Ble Medlem: 22 Feb 2011 Innlegg: 15

Hei alle sammen:-)
Jeg trenger litt råd av dere andre fedre, og kanskje har noen vært i en tilnærmet lik situasjon som jeg er i nå.
Jeg har tidligere skrevet innlegg om hvordan jeg hadde de første månedene etter fødselen, samt dåpshelga - som på ingen måte var noen suksess.

Vel, gutten vår har nå blitt 13 måneder. Siden sist jeg skrev her inne, så har følgende skjedd:

Mens jeg var offshore i september, begynte moren å ta med gutten inn i senga vår når han skal sove på natten. Og det har hun fortsatt med siden da. Jeg har flyttet på gjesterommet i kjelleren på grunn av dette. I den tiden hun tok han inn på vårt soverom så drev vi å vente han til med å sove på sitt eget rom. Det var vel i verste perioden, for han våknet 8-9 ganger i løpet av natta og hylskrek. Nå skal det nevnes at gutten aldri har sovet for seg selv så lenge hanhar levd. Han har sovet på fanget til moren på dagtid, og om natta ligger han oppå henne og sover......
Og selvfølgelig, han vil bæres når han skal sove. Hvis vi bærer han, og han holder på å sovne, og man er så uheldig å sette seg ned før han er helt vekke, så er det ei skriking av en annen verden. Så da er det bare å røyse seg opp igjen og fortsette bæringa. Han har tydeligvis blitt så vant med at mora ligger på siden av han at han får hysterisk anfall hvis han ligger i senga vår og våkner når ingen ligger på siden av han.
Det hersker en total stillhet i huset når han sover. Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått beskjed om å holde kjeft på grunn av at jeg HVISKER litt for høyt. Jeg mener, vi bor i en stor villa og man skal snakke rimelig høyt fra stua for at det skal høres inn på rommet. For å illustrere det litt bedre; på julaften åpnet hun mine pakker på grunn av at jeg angivelig bråker alt for mye Sad

Vi har nettop begynt å ha han i barnehagen. Alle de andre barna sover i barnevognene sine når de skal ha en liten powernap, men vår gutt må bysses i søvn og ligge inne på en sofa.
Dette begynner faktisk å gå meg såpass på nervene at jeg vurderer sterkt å flytte ut herifra. Mulig det er stygt gjort ovenfor min egen sønn, men jeg makter ikke dette livet mere.
Tja, bare et litt fortvila inlegg dette....jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre lenger Sad

Forumet

Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen.

dørvakta · Ble Medlem: 05 Apr 2010 Innlegg: 4 Bosted: Buskerud

Jeg synes uikke dette høres bra ut i det hele tatt. Og etter å ha lest innleggene dine virker det ikke som fruen er villig til å bli snakket til fornuft. Jeg skjønner godt at du tenkler på å flytte, og jeg kan ikke svare på om det er rett eller galt av deg, men hvis du gjør det, pass på å få så mye omsorg for barnet ditt som mulig så du kan "følge med" litt de noe spesielle rutinene til moren.

bc160 · Ble Medlem: 22 Feb 2011 Innlegg: 15

Takk for svar dørvakta:-)
Det går nok den veien at jeg flytter ja, for dette er uholdbart. Jeg er så forbanna lei av slik livet vårt har utviklet seg til å bli:-( Og jeg er lei av å ha "vondt i magen" hver dag, siden jeg ikke klarer å få dama på bedre tanker.
Siden lillegutt ligger i senga sammen med moren, så må jeg stå opp om morgenen for å vekke henne når hun skal på jobb. For hun kan jo selvfølgelig ikke ha på vekkerklokka siden han ligger på siden Sad

Åhh, jeg kjenner jeg blir eitrende forbanna bare jeg tenker på det Sad

This is David · Ble Medlem: 20 Okt 2011 Innlegg: 13 Bosted: Sandefjord

Dette er ikke bra. Du kan ikke flytte ut (hverfall ikke ennå), det ville jo være å forlate din sønn i armene til en som tilsynelatende er smågal.

Det hun kaller 'tortur' i dine tidligere poster (f.eks. å la barnet gråte litt uten å måtte beinfly for å ta ham opp) er jo rett og slett bare sunn fornuft, og det eneste rette. Det hun/dere har praktisert med samsoving og total stillhet er jo den egentlige torturen, for det fratar jo barnet enhver sjanse til å hvile ordentlig ut. Ingen har godt av å ikke sove skikkelig. Og det sliter jo ut dere og, hvilket i sin tur rammer barnet igjen når dere heller ikke er uthvilt. Barneoppdragelse krever at man har overskudd og energi.

Du bør kontakte familievernkontoret, helsesøster eller barnevernet, og sette de inn i situasjonen. Få noen til å komme hjem til dere. Noen må få litt vett inn i skallen på barnets mor.

Hvor gammel er hun? Har hun venninner som har barn i samme alder? Hva praktiserer/gjør/sier de om hennes metoder?
_________________
- and in the end, the love you take is equal to the love you make.. (The Beatles - The End)

bc160 · Ble Medlem: 22 Feb 2011 Innlegg: 15

Takk for svar "David" Smile

Nja, du treffer på flere punkt spikeren på hodet med det du skriver.
Hun er 34 år gammel. Når det gjelder veninner, så har alle sammen skygget banen. De kom på besøk når han var nyfødt, men det er jo ingen som gidder å gå på besøk og hviske, samtidig som de ser at min samboer er hyperstressa over at junior kanskje våkner. Så jeg skjønner alle vennene mine fan så godt at de ikke kommer hit på besøk mere.
Jeg er utrolig spent; neste helg skal jeg dra på jobb og blir borte i 2 uker. Så da får vi se om hun sykemelder seg for å være hjemme med han istedenfor å sende han i barnehagen.
Jeg tok på nytt opp dette med samsoving i går, og det falt jo ikke helt i god jord kan man si. Han er riktignok syk akkurat nå, så hun brånektet på å venne han til sin egen seng akkurt nå. Men nå får vi se, han blir frisk en gang, og hvis hun da ikke begynner med å legge han i sin egen seng.....jaja, da går jeg for plan B.
Det ble en jævla krangel ut av det i går. Jeg kan bare ikke fatte og begripe tankegangen hennes, at hun ikke forstår at lillegutt er sliten etter ei natt i senga. Han våkenr ca 0630 om morgenen, og klokken 0800 er han dautrøtt igjen Crying or Very sad

Så noe er spinn hakke feil her i huset,det er det ikke mye tvil om.

Gnubel · Skrevet: Fre Jan 06, 2012 9:50 am Tittel:

Jeg er enig i at du ikke bør reise. Har hun noen familie som kan nå fram til henne? Hun høres ikke frisk ut.
_________________
Stolt far til gutt 29.12.01, jente 05.03.04 og jente 06.11.06

Vea · Ble Medlem: 18 Aug 2008 Innlegg: 41 Bosted: Oslo

Det høres ut som dere er virkelig ute og sykler.

Familievernekontor er vel et greit sted å starte for dere. Ungen trenger grenser og trygghet uten kroppskontakt (med mor). En barnepsykolog kunne hjulpet til for å forklare barnets handlingsmønster, og en vanlig psykolog kunne antakelig med fordel hatt en dialog med samboeren din.

Jeg antar at du har lengre fri-perioder siden du jobber offshore. Hva med å ta med deg ungen på et lengre besteforeldre-besøk i neste friperiode? Da kan du bruke en uke (eller lenger om det trengs) til å sengetilvenne ungen i ro og mak uten mors innbryten. Vi er milevis unna situasjonen deres, men selv hos oss er det jeg som har stått for tilvenning til eget rom og nattavvenning.

Pappa'n til Emma · Ble Medlem: 22 Jan 2012 Innlegg: 3 Bosted: Trondheim

Gjennomsnittlig varighet av en ubehandlet fødselsdepresjon var i en studie syv måneder, mens i en annen studie fant forskerne at de fleste episoder går over av seg selv innen 3-6 måneder. Det ble likevel funnet at ca. 1 av 4 deprimerte mødre med fødselsdepresjon fortsatt var deprimerte ved barnets 1-årsdag.

Ved alvorlige depresjoner, og ved gjentatte depresjoner, er det viktig at du får god oppfølging av kyndig psykiatrisk helsepersonell.

Jeg kan selvfølgelig være på villspor, men vist det viser seg at det kan være noe i denne duren, så burde du så absolutt ikke pakke sakene å dra. Du må heller svelge de kamelene som dukker opp når det kommer til hennes oppførsel mot deg å heller støtte henne på alle mulige måter.

Det kan jo virke for meg som en liten miks av depresjon, søvnmangel og hun er veldig sliten mentalt.
Du sier at du jobber offshore (noe som tilsier noen uker av og på), og at de fleste venner og bekjente har valgt å ikke komme på besøk mere p.g.a dette. Kanskje hun føler seg alene om sine problemer? Isåfall hjelper ikke dette på situasjonen noe bedre.
Å du må ikke glemme at du er hennes nærmeste, så det er naturlig at du får hele skyllebøtta med frustrasjon fra henne over deg, selv om det ikke er vondt ment fra hennes del. Nå skal jeg ikke sitte å bare unnskylde henne, for hun må selvfølgelig jobbe med seg selv også, men jeg vil bare fram til at det er umåtelig viktig at du prøver å sette deg inn i hennes situasjon, for jeg tror ikke at hun ønsker å ha det slik som det er nå.

Hva med å foreslå (på en forsiktig måte) at dere bestiller en time til terapeut/psykolog for henne (hvor du sier at du selvfølgelig skal være med henne på) og finne en måte hvor hun kan få litt avlasting fra barnet, ta med han på dagsturer ect. hvor da hun kan få litt alenetid. Å når du er offshore, snakk med familie og venner om de kan stille som avlasting for henne. Kanskje dere to trenger litt alenetid med hverandre også? For det å få barn er en tøff test for ett forhold, så det er viktig å opprettholde kvalitetstid for dere to også. Smile

PIP · Ble Medlem: 29 Aug 2010 Innlegg: 17

plutseligpappa · Ble Medlem: 30 Apr 2012 Innlegg: 4

Kvinnfolk, hva?

Din situasjon er langt utafor min erfaring. Har akurat blitt pappa og prøver å ta lærdom fra historier som dine.

Men om jeg skal tillate meg å være litt pedagogisk her, så er det et par ting som slår meg. . . For det første tenker jeg det er mulig hun tviholder sånn på den kontinuerlige fysiske kontakten med deres barn fordi hun har traumer om å bli forlatt eller bli alene. Og da kan det være første skritt at du forsikrer henne om at du aldri forlater henne så lenge hun og barnet trenger deg. Det er ikke sikkert hun tror deg før hun på en eller måte på sin kvinnelige måte føler det... Bruk de dagene som trengs på å overbevise henne uten å forsøke å gjøre noe med de skakkkjørte rutinene. Vær oppfinnsom og uredd for å ydmyke deg selv. Kjøp roser og alt det der og kanskje.

Er ikke psykolog eller noe så du må unnskylde om jeg trokker over her. Lykke til mann !!

Annonse:

Artikler med lignende innhold

Pappaperm gjør deg attraktiv
Menn nektes å gi omsorg
Test av barneseter til bil

Lignende diskusjoner:

Hjeelp! Våkner omtrent hver time. Hva gjør vi?
"Ikke gjør ditt, ikke gjør datt"
Hva gjør man når mor og far ikke tror på det samme?

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.

---------
Denne meldingen er autogenerert for å gi deg tips om relevant innhold.

Kjøp gaver til far

Hva gjør jeg nå?

Artikler med lignende innhold

Lignende diskusjoner:

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.