Kjøp gaver til far

eiko · Ble Medlem: 25 Sep 2010 Innlegg: 4

Hei!

Da er det avgjort, vi tar med oss familen med 3 barn og flytter ut av Oslo like over nyttår. Barna er 1, 7 og 12 år.

For oss har dette vært en prosess som har gått over 2 år, med tanke på forberedelse for oss selv og barne. Vi har undersøkt områder med tilhørende barnehagedekning, skoler, kommunikasjon mm. for å være sikre på området vi skal flytte til. Vi har også tatt med barna på visninger og tok de med på turer i området så de selv skulle få se hvordan det så ut der med skoler, fritidsaktiviteter osv. Vi tenkte at det er en god måte å forberede/inkludere de i prosesson på også. Vi føler vi har gjort det som skal gjøres på dette området.

Jenta på 1 år skjønner ikke så veldig mye av dette, og jenta på 7 er bare glad hun får et eget rom. Men sønnen på 12 år har ikke tatt dette så godt som vi trodde tross god forberedelse og uttalelser fra han selv om dette er ok/greit, men samtidig har han sagt at han helst ikke vil flytte.

Nå, etter at vi har fått tilslaget på hus, har pipa fått en helt annen låt og han er åpnebart ikke i humør til å flytte, og har satt seg helt på bakbena. Både han og jenta på 7 blir gående på nåværende skole ut sine respektive klasser, vi tror dette er en fin overgang til nytt sted og ny skole. Det nye huset ligger bare 12 min kjøring unna så det skal gå greit.

Men etter noen uker etter at vi fikk huset sitter jeg her med en dårlig sammvitighet og lurer på om jeg har gjort det som er riktig. Jeg føler meg ikke som verdens beste pappa akkurat nå. Vi er fullstendig klar over at å flytte med barn kan medføre en uvant ny hverdag og en uvant overgang, og at barna ikke liker det helt i starten, men det var ikke akkurat dette jeg hadde forestilt meg. Glede over endelig å ha fått seg et nytt større hus er snudd til ikkke fullt så mye glede hos meg som far. Jeg går allerede i tankene om at hvis dette ikke fungerer så flytter vi tilbake om 1 år. Det er det jeg føler jeg vil gi det nye livet av tid til å se om vi alle vil trives, spesielt etter reaksjonene til 12-åringen.

Jeg jakter derfor noen med erfaring fra dette å flytte med barn, og jeg tenker da mest på barn som er litt oppi årene slik min sønn er. Vi forlater også noe av "det enkle livet" med å bo i Oslo. Her er alt tilgjengelig i umiddelbart nærhet, mens der vi flytter blir det litt mer frem og tilbake enn det vi er vant med. Men den biten er vi selvfølgelig inneforstått med.