|
|
| Vis Forrige Tema :: Vis Neste Tema |
| Av |
Innlegg |
jonhs
Ble Medlem: 07 Nov 2010 Innlegg: 2 Bosted: Sandnes, Rogaland
|
Skrevet: Søn Nov 07, 2010 8:51 pm Tittel: Usikkerhet rundt rettigheter som far? |
|
|
Var sammen med eksen i 5 mnd før hun ble gravid... Etter 8mnd flyttet hun hjem til foreldrene.
Hun bodde hos meg hele den tiden, men var aldri registrerte samboere.
Etter det har jeg slitt litt med tanker rundt det å bli far uten å være sammen med moren.
Gleder meg egentlig mye til å bli far, det blir en liten gutt!
-MEN mye av gleden forsvinner pga. usikkerhet rundt hva som skjer, hvordan det kommer til å gå, hvilke rettigheter har jeg osv.
Har ikke vært med å skrevet under noen farskapsattest eller hva det heter, og føler allerede nå at jeg ikke har NOEN ting å si i forhold til hvordan det skal bli...
Greier ikke å lese meg til dette, da jeg sliter med tanker angående dette... Kobler rett og slett bare helt ut. Er jo en hel jungel av ting som står skrevet rundtom... Delte meninger om hvilke rettigheter en har osv...
Vil gjerne ha 50% foreldrerett, men mener at barnet må ha en stabil oppvekst, og dermed ikke bør gå for 50% omsorg.
Har hatt en grei tone med mora, men hun vil liksom ikke snakke om slike ting, og når hun gjør det sier hun mer hva hun mener hun har rett på (eller jeg ikke har rett til, allt etter hvordan dere ser det!)
Håper det kan være noen her som kan komme med noen gode tips da jeg ønsker å ha stabilt samvær med gutten, men allikevel greie å ha en god tone med mora? |
|
| Til Toppen |
|
 |
Forumet
|
Skrevet: - Tittel: - |
|
|
Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen. |
|
| Til Toppen |
|
 |
tusjmann
Ble Medlem: 01 Jan 2006 Innlegg: 90
|
Skrevet: Ons Nov 17, 2010 11:18 pm Tittel: |
|
|
Hei!
Gratulerer !
Noe stort er på gang, og det er ikke så rart at det begynner å surre i de små grå. Det samme er det for den kommende mammaen, bare mye heftigere. Ikke bare bærer hun barnet fysisk, men hun gjennomgår massive endringer i hormoner. Jeg klarte ikke helt å tyde om barnet allerede var født eller ikke på innlegget men...
Det beste for barnet er i alle fall at du og mammaen har, og kommer til å ha, ett godt forhold dere i mellom, og at dere klarer å samarbeide godt. Derfor er det lurt å angripe situasjonen med ydmykhet og ro, kontra å stille med krav og rettigheter. Det kan fort oppfattes som truende og ubehagelig for henne om du setter standarden med krav og rettigheter nå.
Vær engasjert (noe det virker som du er), vær positiv, gi signaler om at du ønsker å være tilstede og stille opp. Dette selvfølgelig uten å være for påtrengende.
Det er ingenting i veien med å ha som mål ha barnet sitt 50%, men vær klar over at det ikke er før barnet er eldre at det lar seg gjennomføre. Man har jo ammeperiode først, så må man ha en form for opptrapping etterhvert. Dette tør jeg påstå at du får til bare dersom det er praktisk mulig m.t.p. På boavstand, samt ikke minst at du har ett godt forhold til mor.
Vær langsiktig i handlingene dine. Tenk på at du skal ha eqtt forhold til barnet når det er voksent også, og i mellom der er det mange år .
Det var mine tips basert på ditt litt generelle innlegg. Det er lurt å prate med noen folk om dette om du føler deg frustrert (som er veldig vanlig ) |
|
| Til Toppen |
|
 |
jonhs
Ble Medlem: 07 Nov 2010 Innlegg: 2 Bosted: Sandnes, Rogaland
|
Skrevet: Fre Nov 19, 2010 1:50 am Tittel: |
|
|
Han kommer nå til januar...
Grunnen til uro er at noen av hennes veninner sier blant annet at hun kun ble sammen med meg for å få unge.
Slektninger av henne sier jeg må passe meg for hva jeg skriver under på, for hun kan være litt sleip av seg...
Etter hvert gjorde hun det vanskeligere å involvere seg. Har for eksempel nå ventet to uker på å få truffet henne for å diskutere ting. Det nærmer seg og da er det greit å vite hvordan vi skal forholde oss til det...
Hun sier hele veien at hun bare er opptatt eller har andre planer. Vi kan gjerne avtale etpar dager frem i tid, men når hun da avblåser avtaler gang på gang for hun ikke har tid eller at hun ikke var i form, men kunne allikevell ha ei veninne på besøk er det klart at det begynner å svirre litt tanker...
Hun gjør det jo ikke akkurat lett å involvere seg!
Hun er også veldig flink til å bagatellisere ting. Ting jeg gjerne vil vite sier hun at jeg bare må stole på henne... SLITER med akkurat den delen for tiden.
Rett som det er sier hun at ALLT bestemmes av henne, og ikke av oss som jeg har ønske om.
Mulig dette er hormonene, men vet ikke...? |
|
| Til Toppen |
|
 |
figo
Ble Medlem: 21 Okt 2009 Innlegg: 15 Bosted: Østfold
|
Skrevet: Fre Nov 19, 2010 1:20 pm Tittel: |
|
|
Jeg er langt på vei enig med tusjmann, men etter å ha lest det siste innlegget ditt tror jeg ikke det er noe poeng å vente med å få enkelte ting du lurer på klare.
Folk er forskjellige og du må gå så langt som du er villig til for å få svar på spørsmålene dine. Hvis det innebærer å møte opp på døra hennes uten å ha en avtale, så gjør du det. Det er riktig at hun bærer barnet, men barnet er like mye ditt som hennes, så hun må også la deg få svar på dine spørsmål.
Mitt tips er å notere flittig sånn at du kan redegjøre for ting som er sagt og gjort på et senere tidspunkt, dersom det skulle være nødvendig. Hvis hun kjører det kyniske spillet, så svar med samme mynt. Stå på krava.
Man skal ta hormonene med tilhørende humørsvinginger på alvor, men det betyr ikke at man skal gå på akkord med seg selv samtidig.
Pass på å ta dialogen med direkte med henne. Hvis dialogen går via venninner/slektninger kan det fort bli trøbbel.
Lykke til! |
|
| Til Toppen |
|
 |
Annonse:
|
|
| Til Toppen |
|
 |
|
|
|
|
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet Du kan ikke svare på temaer i dette forumet Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|