|
|
| Vis Forrige Tema :: Vis Neste Tema |
| Av |
Innlegg |
Ylajali
Ble Medlem: 29 Okt 2010 Innlegg: 1
|
Skrevet: Fre Okt 29, 2010 5:11 pm Tittel: Trenger hjelp - mannen hjelper så lite til |
|
|
Hei dere!
Vi har en fantastisk sønn på fire måneder. Han var et helvete i starten, for å si det rett ut - han skrek kontinuerlig de første seks ukene, men siden har han skreket mindre og mindre og er nå en glad og fornøyd liten tass, om enn av det utålmodige slaget som krever action og vil opp og fram.
Vår sønn er et nøye planlagt barn, og særlig mannen min var verpesjuk på forhånd. Da sønnen vår ble født var mannen min i skyene og sprekkeferdig av stolthet, men etterhvert virket det som om forelskelsen ga seg litt. Og da sønnen vår viste seg å være et lite skrikemonster ble mannen min direkte matt. Gutten hang i puppen døgnet rundt, og jeg tror mannen min hadde noe i nærheten av kjærlighetssorg - han ble rett og slett overrasket over hvor overflødig han følte seg. For oss var han selvsagt langt fra overflødig, hadde ikke han vært så flink til å tilrettelegge familielivet i denne perioden hadde vi omtrent ikke greid oss.
Etterhvert begynte han å melde seg mer og mer ut, og sa ting som at "det ikke var noen vits at han brydde seg før sønnen vår ble eldre". Noe jeg er helt uenig i - jeg tror babyer blir tilknyttet sin far tidlig selv om mor ammer.
Nå er han fullstendig håpløs. Det er playstation og nettpoker dagen lang. Jeg tar meg av barnet hele natten selvsagt, og ammer. Jeg er hjemme i permisjon og tar meg også av ham på dagtid. Jeg tar husarbeidet. Alt for at far skal få komme hjem og tilbringe tid med sønnen sin i stedet for å støvsuge. Men han er rett og slett lite engasjert. Han vil heller sitte og spille nettpoker enn å leke med sønnen sin. Jeg blir lei, for jeg har jo sett for meg at jeg kanskje kan få lest litt i en bok eller gjøre noe annet som ikke har med barn å gjøre en liten stund på ettermiddagen. Men jammen sitter jeg med sønnen vår da også. Eller far surmuler, tar sønnen på fanget og holder ham fast der mens han spiller poker på laptopen. Jeg blir så rasende over at han ikke kan gi sønnen vår oppmerksomheten han fortjener. Om kvelden, etter at sønnen vår og jeg har lagt oss, sitter han oppe og spiller playstation, gjerne til langt på natt dersom han har fri dagen etter. Og dermed kan jeg glemme at han tar seg av gutten slik at jeg får sovet inn litt, for han er jo så trøtt.
Et par ganger har jeg gjort avtale med ham og sagt "I morgen trenger jeg å sove litt ekstra. Kan du stå opp med XXX (ca åtte pleier han å våkne) og ta ham etter jeg har ammet slik at jeg får sovet en time ekstra?" Det sier han er greit. Den første gangen våknet da sønnen vår dagen etter, mannen våknet ikke, jeg vekket ham og spurte om han kunne stå opp med ham. Mannen min banner og sverter, kaller sønnen vår "din lille dritt" og står opp med ham. Jeg sover ikke godt da, tenker at stemningen i stua ikke akkurat er hyggelig.
Den andre gangen var nå i dag. Jeg hadde gjort avtale om at mannen skulle stå opp med sønnen vår. I natt hadde gutten økenatt og våknet hver eneste time for å få mat, og jeg var så trøtt i dag tidlig. Mannen har fridag i dag. Jeg står opp med gutten og mannen kommer etter. Så sier jeg, "er det greit jeg går og legger meg igjen?" Mannen sier surt at han nok skal ha mat snart uansett og at han ikke ser vitsen, men greit. Jeg går og legger meg. Fem minutter senere kommer mannen inn til meg med ungen og sier at gutten er trøtt og legger ham i senga. Der blir sønnen vår liggende og hyle, for han har jo nettopp våknet og vil ikke ligge der i det hele tatt. Jeg står opp igjen med sønnen vår, og da presterer mannen min å si: "Jeg går og legger meg litt igjen, jeg. Jeg er så trøtt, jeg sovnet så sent". Ja, det stemmer det, fordi han spilte playstation til klokka to! Selv om vi hadde gjort avtale om at han skulle stå opp.
Det virker som om mannen min mener at sønnen vår først og fremst er mitt ansvar. Greit nok, amming er det bare jeg som kan gjøre, men alt annet kan da mannen min gjøre like greit som meg. Men han ser det ikke som sin jobb og blir furten hvis jeg forventer noe. Jeg har fått så nok. Jeg vurderer å foreslå ekteskapsrådgivning. Jeg kan ikke leve slik med en mann som fortsatt setter seg selv først etter at han har fått barn.
Jeg har forsøkt å ta det opp. Mannen min blir furten og mener jeg er urimelig. At jeg må forvente at jeg gjør mest fordi jeg ammer. At jeg er slem og mener at han ikke fortjener å slappe av med playstation i ny og ne.
Hvordan skal jeg nå fram? |
|
| Til Toppen |
|
 |
Forumet
|
Skrevet: - Tittel: - |
|
|
Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen. |
|
| Til Toppen |
|
 |
Fantefar Moderator

Ble Medlem: 15 Mai 2006 Innlegg: 755 Bosted: Arendal
|
Skrevet: Fre Okt 29, 2010 8:50 pm Tittel: |
|
|
Uff, høres ut som en kjip situasjon.
Tilbaketrekkinga kan faktisk bunne i en depresjon hos han, det er ikke helt uvanlig at fedre får det etter fødsel, og kan arte seg som tilbaketrekking. I så fall er det noe han burde søke hjelp for (innrømmelse av en sånn ting kan sitte inne).
Trur du kanskje skulle prøve ta det opp igjen, der du viser deres begges konkrete tidsbruk, sånn at du direkte får vist tida du bruker utenom amming. Og fokusere på at det ikke er for å "ta" han, eller fordi du er sur (som du helt sikkert, helt berettiga, er), men at du vil at ting skal fungere best mulig for dere alle, SAMMEN.
Når det gjelder farstilknytning er det dokumentert i alle bauger og kanter at jo mer jo tidligere = jo bedre.
Håper dere finner ut av det! _________________ - ...og når vi slapper av, så gjør vi det i full fart! - Kanninby
Og tydeligvis Jonas (01.07.06) sitt valgspråk
Lurer på hva Magnus (18.03.11) sitt blir? |
|
| Til Toppen |
|
 |
Annonse:
|
|
| Til Toppen |
|
 |
|
|
|
|
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet Du kan ikke svare på temaer i dette forumet Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|