Kjøp gaver til far

Honning · Ble Medlem: 03 Jan 2010 Innlegg: 7

Hei.
Kona har termin i septemper og i dag fikk jeg litt sånn "tenk om barnet har en sykdom følelse", som f.eks. Downs. Synes jo at folk med downs beriker samfunnet osv., men vil jo ikke i utgangspunktet ha et såkalt normalt barn. Så er jo spørsmålet, hadde du tatt abort hvis du visste, tror jeg må si ja..kanskje (føles grusomt å si men)....., men kona er av en helt annen oppfatning....hva mener dere, tanker rundt tema???

Forumet

Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen.

Tath · Ble Medlem: 30 Sep 2008 Innlegg: 230 Bosted: Nøtterøy

Tror svaret må være at jeg vet ikke. Det er utrolig mye jobb, og også en stor økonomisk belastning. Den støtten man får fra det offentlige er på langt nær tilstrekkelig. I vår nåværende situasjon tviler jeg på at vi ville hatt økonomisk rom til det. På den andre siden er er det vanskelig å sette en pris på et av barna våre, for det ville vært det det koker ned til for oss, uansett hvor tidlig vi hadde funnet det ut. Tror nok vi ville endt opp med å bære det frem, og aldri sett tilbake Smile

Sylvan · Ble Medlem: 06 Jul 2008 Innlegg: 248 Bosted: Trondheim

Min holdning her er soleklar: jeg vil at barna mine skal få mest mulig ut av livet. God helse mener jeg er en forutsetning for dette. For min egen del ønsker jeg også å kunne leve uten å tenke "hvis bare barnet mitt hadde vært normalt". Hvis tidlig ultralyd viser tegn til Downs eller andre avvik så er jeg og fruen 100% enige om at det blir abort.
_________________
Pappa til Håvard (okt 2007) og Oda (sep 2010)

Tath · Ble Medlem: 30 Sep 2008 Innlegg: 230 Bosted: Nøtterøy

Daddy Dane · Ble Medlem: 02 Des 2009 Innlegg: 200 Bosted: Tønsberg

Jeg er født og oppvåkst i en familie som er infisert av alvorlige kroniske diagnoser.
Min far og søster er hardt rammet av muskelsvinn, min mor har fibromyalgi, kona mi har ms, jeg har mistet en bestemor tidlig pga hjertefeil og tre på rad pga kreft, det er x antall tilfeller med dhd, add osv osv osv osv... Og dette er bare nærmeste slekt.

Jeg sitter i midten av dette og er rett og slett den eneste friske.
Hvis mitt barn er sykt, vil det knuse meg fullstendig. Fullstendig!
Om jeg hadde orket det, vet jeg ikke.

Men (dette er min personlige oppfatning), hvem er jeg til å bestemme om mitt barn skal få leve eller ikke? Jeg ville selv aldri tatt abort selv om jeg er i den situasjonen jeg er og er møkk lei av sykdom.
Vitenskapen gjør enorme fremskritt om dagen og det er så mye som nok kan fikses etterhvert. Tenker blandt annet på at en kan ta vare på stamceller fra navlesnorblodet osv samtidig som at en skjønner mer og mer om hvordan dna fungerer.
Hvis mitt barn får en sykdom, kanskje det kan fikses senere?
For et par uker siden leste jeg om en 3D-printer i aftenposten som skal skrive ut organer i fremtiden. Helt sykt, men det er virkelig mye som skjer.

Det er jo et ekstremt vanskelig tema, så det er opp til hver enkelt å vurdere saken. Og jeg fordømmer ikke de som velge å ta abort! Men jeg ville hvertfal gjort alt jeg kunne for å beholde barnet og gi det et så godt liv som overhode mulig.
_________________
Stolt far til en liten jente Smile

HoboDan · Skrevet: Tir Jan 19, 2010 9:22 am Tittel:

Jeg heller mot samme holdning som Daddy Dane, selv om jeg ikke har samme forhistorie.
_________________
Stolt pappa siden 7/12 - 05
Tobarnsfar fra 2/5 - 11

Moderator

laknu · Ble Medlem: 04 Jan 2010 Innlegg: 15

Støtter Daddy Dane. Her er alle velkommen, uansett!

Fantefar · Skrevet: Tir Jan 19, 2010 12:23 pm Tittel:

Jeg og kona har diskutert dette før, og er enige om at det ville bli abort. Vi har ikke ressurser og kapasitet til å ta godt nok vare på et barn med for eksempel Downs, så vi har kommet til at det for akkurat oss vil være det beste. Men synes ikke det er en lett sak.
_________________
- ...og når vi slapper av, så gjør vi det i full fart! - Kanninby
Og tydeligvis Jonas (01.07.06) sitt valgspråk

Lurer på hva Magnus (18.03.11) sitt blir?

Ost · Skrevet: Ons Jan 20, 2010 11:37 am Tittel:

Tror ikke abort hadde vært et tema for oss. Om økonomien skranter eller tiden ikke strekker til (når man planlegger et barn til), så tror jeg likevel at kjærligheten til barnet vil rå over alt, og derav skal et hvert barn som "skapes" hos oss være velkommen.

For all del, alle må ta et eget valg, men i mine øyne er det slik at den beste "betalingen" jeg noensinne har fått for å sette barn til verden, det er blikket med kjærlighet og alt mulig annet i seg som sendes opp til pappa flere ganger daglig. Ubetalelig.

Og slike blikk tror jeg alle kan sende, utviklingshemmet, funksjonshemmet eller "normalt".
_________________
Klumpen, knerten, og snart knøttet.

Daddy Dane · Ble Medlem: 02 Des 2009 Innlegg: 200 Bosted: Tønsberg

Helt sant Ost. Smile

_________________
Stolt far til en liten jente Smile

cactusjoe · Ble Medlem: 21 Jan 2010 Innlegg: 2

Ikke tvil et kvart sekund! Valget om å ta abort er like enkelt og egoistisk som valget å skulle få barn. Det er KUN av egen lyst og interresse jeg får barn og da er det også jeg som skal bestemme premissene.

Før etterpåklokskapen slår inn tør jeg påstå at en abort ville latt meg få leve det livet jeg ønsket.

Daddy Dane · Ble Medlem: 02 Des 2009 Innlegg: 200 Bosted: Tønsberg

Ikke for å skape uenighet eller debatt, men her er kanskje en liten tankevekker:

Når det er en liten tass i magen til mor... Er det da fortsatt deg det handler om? At du skal få leve det livet du ønsker?
Jeg merker jeg setter meg selv i andre rekke allerede. Eller hvertfal innstiller meg på det. Sett i mine øyne, handler alt om barnet fra den dagen testen viste
positiv. Da legger vi alt til rette for at det skal gå bra, uansett om det passer oss eller ikke.

I dette temaet vil folk strides for alltid. Ikke lett.
Kan også lett forstå de motsatte argumentene, men folk er forskjellige Smile

_________________
Stolt far til en liten jente Smile

cactusjoe · Ble Medlem: 21 Jan 2010 Innlegg: 2

Det er fremdeles meg (og mor) det handler om ja, fordi det er VI som har valgt å bære frem, evt IKKE bære frem ett barn. Spiller ingen rolle om det er friskt barn eller ikke. Passer det ikke i vårt ønske om hvordan vi vil leve livet er det ikke noe å lure på.

Det å få et barn eller ikke få et barn er uansett et valg man tar av egne hensyn og interesser, med mindre det er av en eller annen grunn blitt påtvunget.

Gutien · Ble Medlem: 17 Nov 2009 Innlegg: 48 Bosted: Vestfold

Jeg er veldig enig i det folk skriver her. Det er et "touchy" tema vi befinner oss i. Og så lenge helsemyndighetenes etiske retningslinjer tilsier at enhver kan ta abort, så lenge svangerskapet ikke er overskredet et viss antall uker, så er det ingen kan si om en persons avgjørelse er den riktige eller ikke. det kommer an på den det gjelder.

Men når "honning" kom på forumet å la ut denne posten, så skriver han at han lurer på om de skal ta abort på bakgrunn av en "sykdomsfølelse" - og det er hva jeg kunne tenke meg å svare på.

Jeg tror jeg kan snakke for oss alle, som kommende fedre, at vi alle har vært innom tanken "hva om barnet ikke blir friskt", eller "hva om barnet mitt er syk allerede".

Om du er stresset for dette, så er det lurt å snakke med en lege, jordmor, helsestasjonens ansatte o.l
I 12. uke av svangerskapet kan en ultralyd avdekke mulighet for "downs" og fosterprøver kan avdekke andre mangler. Så jeg vil råde deg til å ta en slik undersøkelse med din gravide frue.

Og om det kun er en "sykdomsfølelse" og ikke noe annet som får deg til å tenke abort, så er det kanskje andre ting du føler på, og kanskje dette er noe du bør tenke over å snakke om. For om du ikke ønsker barn, fordi du kanskje ikke er klar, så er det også en god grunn. Ingen vil dømme noen for å ikke ta inn et barn i verden, om man ikke har rammene til å kunne gi det det barnet trenger.
_________________
27 juli kommer Sander og da blir vi 3 Smile

sagosen · Skrevet: Fre Feb 12, 2010 10:01 am Tittel:

Fikk ei seriøs anbefaling fra ei kollega om å ta ultralyd i 12. uke grunnet mulighet for downs, men vi valgte å la være å ta denne grunnet usikkerheten rundt resultatet. Gleden er enorm her i huset og tanken på abort er utenkelig for oss begge, nesten uansett. Ein av mine beste venner har ryggmargsbrokk, ein abortgrunn for mange, men han er slik eit fantastisk menneske at eg ikkje kunne tenke meg kvifor noken skulle ha lyst til å abortere bort eit slikt vesen.

Men dette veit man ikkje før vesenet har vokst opp. Og tar man abort ville i alle fall eg satt igjen med bilder og tanker i hodet; "Kva om..?"

Og dette er sjølvsagt mi eiga personlige meining, full respekt og ingen dømmende tanker mot dei som velger abort. Det er ikkje alle som bør ha barn, og det er heller ikkje alle barn som burde blitt født, skjønt igjen, resultatet av ei graviditet veit man ikkje fullt før det har gått for langt til å stoppes, det kan bli fantastisk for dei som absolutt ikkje ville ha det, og grusomt for dei som så inderlig ville.

Um, dette ble litt dystert, skriver rett fra levra her. Sjølv er vi positive til kva enn vi får, men håper så klart på ein frisk liten pode. Smile

_________________
Liten XY-livsomvelter kom 7 mars. Woho!

Happydad21 · Ble Medlem: 11 Aug 2010 Innlegg: 2

Her er alle velkommen, og alle er fantastisk på sin måte!

Rynxz · Ble Medlem: 09 Aug 2010 Innlegg: 5

Dette er ett temmelig vanskelig tema, og man tar det standpunktet man føler er riktig for seg.

Jeg og min samboer diskuterte mulighetene på forhånd av ett svangerskap. Vårt standpunkt ble at vi skulle avslutte svangerskapet ved downs eller annen alvorlig sykdom. Dette er fordi vi vil det beste for barnet, man vet ikke hvor alvorlig en eventuell downs diagnose er. Men å ha ett barn som er avhengig av foreldrene hele livet, er ikke en god situasjon hverken for barnet eller foreldrene.

Man kan se fremover mot mulige mirakelkurer som kan komme, men etter min mening bør man ta ett standpunkt utifra de mulighetene som ligger foran deg, ikke hva som kan komme.

Patty · Ble Medlem: 08 Aug 2010 Innlegg: 14

nisse567 · Ble Medlem: 10 Des 2009 Innlegg: 57 Bosted: Eidsvoll

Vi havnet nesten (indirekte) i denne situasjonen da søstera til fruen fikk beskjed om at det muligens var noe feil med en av tvillingene (!!!)... Viste seg at det ikke var tilfelle... Uansett, så snakket vi mye om det der og da.

Konklusjonen vår ble at om det var første barn, ville vi nok beholdt det. Da hadde vi hatt størst sjans til å gi barnet et tilnærmet fullverdig liv. I min svigerinnes tilfelle ble det barn nr 3 og 4, og med 2 barn fra før med sterk allergi og astma ble det vurdert dithen at de ikke ville orket å bringe frem barnet. HELDIGVIS viste det seg at idioten som hadde undersøkt henne hadde tatt i for hardt. Begge barna er nå over 1 år gamle og med null feil whatsoever.
_________________
AMALIE kom til verden 28. august 2010. 13 dager over termin...

LarsPK · Ble Medlem: 18 Feb 2010 Innlegg: 25 Bosted: Fredrikstad

Jeg og min samboer havnet i en slik situasjon i mars i år.
Da vi var på første UL så viste det seg at to kammer i hjernen på barnet var for store.
Vi fikk da time på riksen dagen etter hos en spesialist. Å det viste seg at babyen hadde vannhode. Hun ville fått et stort handycap, og trenge hjelp hele livet. Der og da ville vi beholde. Men etter å ha tenkt masse på det resten av dagen og kvelden "valgte" vi å ta abort.
Min samboer har også en liten tass på snart fire år som bor fast hos oss. Han har store problemer med språket og trenger mer oppmerksomhet enn andre på sin alder.

Fem dager etter vi hadde vært på riksen var vi hjemme igjen fra SØF etter en natt der. Det er vel den værste uka i hele mitt liv. Det å få et sånt "valg" er ikke noe jeg unner noen. Noen mener vel kanksje at det er egoistisk, men med tanke på den lille jenta som ville ha vokst opp med en sjukdom og handycap, og oss tre andre så mener iallefall vi at det var det beste.

På lørdag så var vi for første gang på en fellesgrav for fostre og spebarn der den lille jenta ligger.

Det har hele tiden gått bra med både dama, guttungen og meg. Og vi har nå begynt å prøve igjen.

Annonse:

Artikler med lignende innhold

Graviditetstest etter medisinsk abort
Folk og røvere i Kardemommeby, i Bergen
HELLP i tidligere svangerskap

Lignende diskusjoner:

Hjelp, jeg skal bli pappa.
skal blir pappa til sommeren
Nå skal jeg bli far for første gang

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.

---------
Denne meldingen er autogenerert for å gi deg tips om relevant innhold.

Kjøp gaver til far

Skal man velge abort? Hva mener folk

Artikler med lignende innhold

Lignende diskusjoner:

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.