Kjøp gaver til far

kvartal · Ble Medlem: 27 Mai 2011 Innlegg: 7

Det har seg slik at jeg misstrivest enormt med å bo her i Bergen. Jeg har ikke noe sosialt nettverk eller nære venner. Har kollegaer på jobben, men ingen nære som jeg kan være sammen med. Jeg har prøvd å bli mer sosial, men det har alltid gått tilbake til det å sitte ensom i leiligheten og egentlig vente på at jeg skal ha sønnen min.

Jeg er veldig glad i sønnen min og jeg gjør en god jobb som pappa når jeg har han. Likevel så føler jeg det ikke er nok for at det skal lysne min livssituasjon. Det er utrolig frustrerende og jeg har vært plaget med depresjoner rundt dette...
PR idag så har jeg han 1 natt i uken og 2.hver helg

Jeg har tenkt tanken på å flytte tilbake til Ålesund. Det blir som å velge mellom pest og kolera..(missforstå meg rett)
Å bo her i Bergen nær sønnen min og være ensom og deprimert
Eller
Å flytte fra sønnen min, slik at jeg får mine gamle venner og familie rundt meg..

Noen tenker kanskje "du har ikke gjort nok". Jeg føler at jeg har kommet dithen at samme hva jeg gjør så vil jeg misstrives her. Og tro meg, jeg har forsøkt gang på gang å få gnisten tilbake men det ender alltid dithen at jeg blir lei og ensom
Jeg begynner å føle at jeg trenger vennene og familie n min igjen

Og isåfall om flytting ble løsningen, hvordan ville det best løse seg med samvær? Jeg ser ikke for meg 2.hver helg. Det ville blitt liten tid sammen og det ville blitt dyrt.. Han er jo bare litt over 2 år, så slik jeg ser det måtte jeg ha tatt 2 turer tur/retur 2 ganger i måneden.... Sad

1 uke pr måned? Isåfall måtte han gått i barnehagen der oppe, men er usikker på denne "ustabile" tilværelsen...1 uke der oppe og 3 uker her nede.

Er moren pliktig til å væremed på å betale for transport om det skulle være tilfelle???

Er bare utrolig frustrert og har ingen anelse hva jeg skal gjøre, eller har rett på ved flytting til et sted der henting og levering plutselig blir en stor sak.

Noen som har opplevd noe lignende??

PS: kanskje litt uoversiktlig skrevet, men håper noen forstår det!

Forumet

Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen.

jens · Ble Medlem: 11 Jan 2011 Innlegg: 193

Har ikke opplevd dette selv men vet da om tilfeller.

Har du vurdert om du og BM kan ha delt bosted på barnet og ha det annen hver uke? Ville det endret din situasjon?

Annen hver helg, ja det er mulig men barnet krever følge når det er 2 år. Det er slik at bosteds forelder skal være med å dekke reisekostnader på billigste reisemåte. Det er samme kostnadsfordelingen som ved barnebidrag, dvs. tjener dere likt skal dere dekke 50/50 av reisekostnader. Den som skal ha samvær skal normalt være ansvarlig for transport til og fra samvær. Dette om ikke annet er avtalt mellom foreldre. Når barnet trenger følge under reisen skal også den som følger sine reisekostnader regnes med. Tenkt at du reiser med barnet til og fra samvær, skal også dine reisekostnader være med i fordelingen av reisekostnader. Nav innkreving har ikke noe med reisekostnader slik som ved barnebidrag om foreldre ikke blir enige. Skulle BM ikke vill være med på å dekke reisekostnader må du evt. kreve penger inn via inkasso og rettsystem. Når barnet begynner på skolen blir det nok vanskeligere med langhelg. Har hørt at noen mindre kommuner har fått det til med barnehage og skole på 2 forskjellige plasser. Noen har fortalt det fungerer bra og noen ikke. Dette er noe du bør undersøke på deres respektive kommuner. Er klar over det er mange forutinntatte holdninger til dette. Hvordan barnet stiller seg til reisingen når det blir eldre vet en ikke, men fra 7 år og oppover kan det bestemme mye mer selv. Som du vet er det lett for BM å påvirke barnet og bygge opp holdninger om hvor mye samværet blir, så ta det ikke for gitt at det blir etter dine ønsker. Ser for meg at det må være et godt samarbeid mellom dere foreldre, Når barnet blir eldre og kan eks, ta flyet selv, er det en fordel om BM kan levere barnet på Flesland og du møte det på Vigra, og motsatt ved retur. Det kan i mildertid reises sak om at bostedsforelder også bidrar ved resen, hvis samværsforelder ikke av vanskelig livssituasjon ikke ikke kan gjennomføre dette alene. Skulle du velge å flytte til Ålesund bør du ha samværsavtalen skriftlig på på plass før du reiser. Kanskje du skal vurdere bistand fra advokat på området?

Du får vurdere hva som er best. For at du skal kunne være en god pappa må du trives og ha det bra. Det å kunne ta vare på deg selv og barnet krever at du har det godt med deg selv. Går det feil vei kan det være vanskelig å komme tilbake. Er ikke uvanlig at foreldre flytter til sin hjemplass ved samlivsbrudd nettopp på grunn at det samme som du tar opp. De viker som om dette ikke er noe som ikke er tema hos de som diskuterer hvordan løse dette med barn ved samlivsbrudd, Det fokuseres ofte på barnet og ikke hvordan foreldre har det, dermed jobbes det ikke noe for at foreldre skal bli boende i samme område.

Legger med noen linker til deg om blant annet reisekostnader.
Lykke til med det vanskelige valget.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/foreldre_og_barn/barn_og_samlivsbrudd/reisekostnader_ved_samvar/flere-vanlige-sporsmal-om-reisekostnader.html?id=412771

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/foreldre_og_barn/barn_og_samlivsbrudd/reisekostnader_ved_samvar/vanlige-sporsmal-og-svar-om-de-nye-regle.html?id=411908

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/ENDELIGVERSJONReisekostnader%202009.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Rundskriv/2008/Rundskriv_reisekostnader_ved_samvaer_Q-15_08.pdf

kvartal · Ble Medlem: 27 Mai 2011 Innlegg: 7

Takk for svar

hun går ikke med på 50/50 har hun sagt. "Jeg skal ikke være deltidsmamma" var vel ordene hun brukte.

Nå er jeg sykemeldt pga et brudd (ikke gøy å bli dumpa), har det ikke bra i Bergen for tiden og tenke på å reise hjemover en stund.
Siden det er min helg med gutten 3-5 juni så ble det vanskelig. Jeg spurte fint om hun kunne ha gutten vår den helgen slik at jeg fikk reist hjem og slappa av litt, fått tankene inn på noe annet....men nei. Det gikk ikke.
Jeg sa jeg kunne ta gutten med meg oppover..men nei, det var heller ikke aktuelt nå som jeg var "så langt nede" 8og det er jeg jo også, men det går ikke utover gutten min på noen måte)

Så joda, noen mammaer og mennesker er, og blir, vanskelige å ha med å gjøre...desverre....

Sylvan · Ble Medlem: 06 Jul 2008 Innlegg: 248 Bosted: Trondheim

kvartal · Ble Medlem: 27 Mai 2011 Innlegg: 7

Joda, jeg merker at det å ta store besluttninger nå ikke her helt på sin plass. Det foregår mye rart i hode mitt og jeg får nok litt for mye tid alene til å tenke på det også.

Jeg har innsett at det er bare å bite tenna sammen og la livet gå videre.
Det blir vel det vi kaller å fortrenge følelsene...kanskje det som skal til..

Den flyttingen hjemmover er ikke noe som har kommet opp nå, pga hvordan jeg har det. Det har vært en prosess rundt de tanken i godt over 1 år nå og jeg kan ikke si jeg har blitt noe klokere..

lekebamse · Ble Medlem: 30 Des 2010 Innlegg: 77

Eg trur eg faktisk ville ha flytta heim. Det er ikkje egoistisk å ta vare på seg sjølv.

Sjølvsagt så vil dette skade din relasjon mellom barnet og mora, men skal ho vere narsistisk så er det betre å koma seg heim til eit miljø som du trives godt i. For all del ikkje la ho rakke ned på deg. Du er i ein sårbar situasjon som ho troleg utnytter og gleder seg over. Eg trur årene framover blir bare konfliktar

Men det du bør vurdere er om du takler å miste kontaken med barnet ditt. Ja eg veit det høyres uhøyrd ut, men over halvparten av norske deltidsfedre mister heilt kontakten med sitt barn. Når du flytter heimover så er risikoen for at du skal miste kontakt rimeleg stor. Dagens mammaloven er årsaka til at det er sånn.

kvartal · Ble Medlem: 27 Mai 2011 Innlegg: 7

Det heller mot å flytte ja, men den avgjørelsen skal være ganske så gjennomtenkt.

Jeg får heller evt "krangle" meg frem til en avtale som går på en dag ekstra med meg tors(kveld) til søndag (kveld) hver 2.helg.
Så får jeg heller se hvordan det blir med jobb den fredagen.

"Vil" ikke ha han en uke i gangen med hensyn til han. Da måtte det blitt barnehage en uke der oppe..så ned til 3 uker her nede etc etc.
Den løsningen er jeg ikke komfortabel med når jeg tenker på den minst mulige, dårlige løsningen

Det skal neimen ikke vær lett, og selv om man får høre "barnet skal gå forran alt" så vet man jo at det ikke er realitetene i mange tilfeller!

Me får sjå..

BTW: Heia Ålesund Wink

jens · Ble Medlem: 11 Jan 2011 Innlegg: 193

Har det ikke vært fornuftig og ordnet en juridisk riktig avtale før du flytter om det blir til dette. Slike ting vil jeg tro er vanskelig å krangle seg til som du utrykker.

ungkarn · Ble Medlem: 08 Jan 2011 Innlegg: 23

som andre også sier her, så bør du vente litt med denne avgjørelsen. nå som du har blitt dumpa og er såpass nede at du er sykemeldt, er det veldig lett at det å reise tilbake til venner og familie virker mere fristende.. har selv bipolar lidelse og har mye erfaring med depresjoner og vet mye av hvordan det fungerer.

man tenker ikke klart. sagt på en annen måte, så gjør det at du er deprimert at du ser mye mørkere på livsituasjonen din akkurat nå. nå vet selvsagt ikke jeg akkurat hvordan du tenker, men jeg vil tro at du ser på det å bo i bergen akkurat nå som værre enn det egentlig er. det er vanskelig å se seg selv fra 3. personsvinkel slik, men man bør ha det i bakhodet når man er deprimert. man ser alt gjennom et mørkt filter.

så mitt råd til deg, er å heller fokusere på å komme deg på beina igjen. og deretter tenke på å ta en avgjørelse ang. flytting. ta deg en tur til ålesund etter neste samvær og snakk med dette og situasjonen din med gode venner og familie. om du har råd, ta noen timer hos privat psykolog (det kan du få veldig fort). ev. få fastlegen din til å henvise deg til en offentlig psykolog, og er du heldig får du det ganske fort også.

ang. avgjørelse om å flytte, så bør du tenke over at problemet ditt hovedsakelig er at du er ulykkelig og deprimert. er du helt sikker på at det hjelper å flytte? altså med tanke på at sønnen din bor langt unna.

uansett mine råd for å komme seg ut av depresjon: tren! spesielt kondisjonstrening er bevist like effektivt som antidepressiver mot depresjoner. og du får mange positive "bivirkninger". psykolog. du betaler maks 1500 ca i løpet av et år for offentlig godkjent psykolog. det kan være verdt et forsøk i det minste. snakk med venner og eller familie om hva som plager deg.

kosthold er faktisk viktig. men ikke alltid like lett og forandre;)

ellers finnes det massevis av teknikker for å takle negative tanker og følelser: kognitiv terapi, nlp, div. pusteteknikker og meditasjon er noen.

Annonse:

Artikler med lignende innhold

Kan far flytte?
Kan jeg flytte?
Flytting

Lignende diskusjoner:

Kva må til for at mor skal få overgangsstønad?
Kva skal ein gjere når sakskyndig meiner eg overdriver?
miste vanlig samværsrett. hva skal til?

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.

---------
Denne meldingen er autogenerert for å gi deg tips om relevant innhold.

Kjøp gaver til far

skal jeg flytte og hva vil skje?

Artikler med lignende innhold

Lignende diskusjoner:

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.