Kjøp gaver til far

paradoks · Ble Medlem: 02 Aug 2011 Innlegg: 6

Den store stygge ulven. Rettsaken der barnefordeligen skal bestemmes av den lovgivende makt - ofte basert på innspill fra psykologer som selvsagt baserer sine vurderinger på utdatert forskning - og der alle ting motarbeider faren.

Og mødre får vel som regel viljen sin.

Jeg er nå i et brudd med to små barn involvert. Jeg frykter at vi kommer til å ende i retten ,da våre ønsker/forslag er ekstremt forskjellige med tanke på hvor barna skal bo (moren ønsker hovedomsorg, og vil da flytte til annen kant av landet).

Men.

Finnes her noen her inne som har vært i en slik rettsak og kan fortelle sin historie - uansett utfall? Hvordan opplevde dere denne prosessen. Er det noe dere ville gjort annerledes om dere kunne fått en ny sjanse? Noen gode råd og tips til andre som kanskje må igjennom samme opplegget?

Håper noen tar seg tid.

Jeg synes det er litt skremmende skal jeg være helt ærlig.

Forumet

Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen.

lekebamse · Ble Medlem: 30 Des 2010 Innlegg: 77

Eg er midt i ein rettssak nå. Har vore i sånn midlertidig forhandling og venter på at hovudforhandlinga skal bli tatt opp i haust.

Det er vanskeleg å gi tips då eg er midt oppi det og ikkje veit utfallet. Men mitt inntrykk av sakskyndig er at han ønsker å beskytte mor, enda ho brukar narkotika(inkl tyngre stoffer som ecstasy og speed). Skaper krangel, bråk og kjefting ved henting og levering og at ho lider troleg av ein bipolar personlegheitsforstyrrelse. Han gjer det han kan for å presse meg til å gi opp.

Nå er det sånn at du får ikkje lagt fram bevismateriale ved midlertidig forhandling og alt kan enda forandre seg ved hovudforhandlinga.

Det som er viktig i følgje min advokat er å vere tøff og ikkje syndes synd på mora eit lite sekund. Ver rolig og ta alt alvorleg, ikkje bagatiliser henna oppførsel.

Det er også viktig å snakka om barnets beste, ikkje la barnet sitt liv bli basert på ein stoppeklokka. Vis evne til å samarbeide og leggja tilrette for best mogleg samarbeid.

Eg anbefaler 2 bøker, den eine kan kjøpast på Amazon og heiter Fathers Rights -> http://www.amazon.com/Fathers-Rights-2E-Interest-Child/dp/1572485671/ref=sr_1_2?ie=UTF8&qid=1312571693&sr=8-2
Det er ein veldig godt bok som tar deg med igjennom ein rettssak og forbereder deg som far veldig godt.

Den andre finner du som ein pdf på google. Søk etter Back to the Best Interests of the Child. Den inneheld mange gode argumentar som du kan slå i bordet der til og med sakskyndige blir satt på plass. Eg er svært glad i argumentet om overnattinger basert på at barnet kan sove alle andre plasser bortsett frå i faren sin heim Wink

tasse · Ble Medlem: 23 Aug 2011 Innlegg: 1

Jeg har vært igjennom akkurat det samme selv. Mor gikk til sak mot meg, hvor henne krevde full omsorg, og flytte fra østlandet til vestlandet. jeg kan si det med en gang, som det er.

Det er en heksejakt, med brev fra advokater til advokater, rettsmøter, grettne telefoner, osv. Blir en tøff tid.

Men, bit tenna sammen, å gå ut i det med strak rygg. Vis styrke, selvtillit, men ikke overlegenhet. Vær høffelig, respektfull, og la deg gjerne bli overkjørt, la de snakke ferdig. Da de er ferdig med å snakke, slår du tilbake. Snakk rolig, saklig, og aldri tro eller syns. Veldig viktig å være sikker på det du sier. Aldri lyve. Blir man tatt i løgn, da kan man bare brette ned buksa å bli RxxKjxxx...
Hvis du har vanskelig for å argumentere med hvorfor du er den beste part, snakker en event sakkyndig både med barnehage, familie, osv.

Det at mor vil flytte langt, må du få frem som svært uheldig for barna. Da er det snakk om et nettverk, barnas rett til å kjenne sin far, skole, barnehage, osv. Men du burde gå i deg selv noen runder, og virkelig være sikker på at du er den beste halvdel, og at du har energi, overskudd nok i hverdagen til virkelig å ta de oppgavene som kreves av deg. Skal love deg, det er ikke enkelt. Stor respekt til alle aleneforeldre der. både kvinner og menn. Jeg selv har fått den daglige omsorgen for felles barn. pr i dag, bor også mors barn hos meg. Hun forsto det var til det beste.

Men, jeg hadde barnehagen i ryggen, noe som styrka meg, og saken min.

Håper dette ga deg noen svar.

Et veldig godt råd til deg, som du aldri må glemme. DOKUMENTER ALT. Dato for ditt, dato for datt, hva ble sagt, hva ble gjort, hvordan ble det gjort, hvem hva hvor når. Selv om det trolig ikke vil kunne brukes som noe i retten, Vil det være et viktig verktøy for deg, din advokat, og du glemmer ingen ting. VELDIG VIKTIG.. Dokumenter... ALT

paradoks · Ble Medlem: 02 Aug 2011 Innlegg: 6

Det nærmer seg hovedforhandling med stormskritt.

Det som har skjedd siden sist er at første forhandlingsmøte som ventet viste at der ikke var grunnlag for enighet om hvor barna skulle bo, og der ble dermed en midlertidig dom. Det ble delt bosted, med en uke hos hver. Med tanke på at det var mor som stevnet, med ønske om hovedomsorg og medfølgende flytting - så kan man vel si at det første slaget ble vunnet.

Men krigen kommer neste uke, og den vil ikke kåre vinnere. Kun varierte størrelser av tapere.

Men jeg krysser fingrene for at det genuine ønsket om at barna mine skal få se begge foreldrene sine like mye har en verdi - og at det ikke skal bli nødvendig å kreve hovedomsorg basert på historikk og vag forskning.

Trejenterspappa · Ble Medlem: 21 Des 2011 Innlegg: 6

Enig i mye som er skrevet i innlegga.
Situasjon: Alkoholmisbrukende og "selvrealiserende" kone flyttet ut, og tok våre tre jenter med seg. Praktiserte delt omsorg en tid til jeg ble stevnet.
Midlertidig kjennelse: Hun fikk hovedomsorg og borett i hennes "barndomsheim" (felleseie gjennom mange år), jeg fikk noe omsorg for de to yngste. Kjennelsen ble ikke fulgt opp av hovedomsorgsforelder.
Dom: Mor borett og hovedomsorg, far litt mer enn "vanlig samvær" etter barnelova. Ikke anka av partene, men ikke fulgt opp av mor (delvis når det gjelder den yngste på 7 år). Umulig å få i stand avtale om datoer basert på dom.
Har nå bedt om tvangsfullbyrding av dommen - drastisk skritt, men anses som nødvendig for å finne ut om rettssystemet er en vits eller ikke.
Min erfaring: Partiske sakkyndige, partisk dommer (midlertidig kjennelse), partisk barnevern, manipulasjon av barn og forsøk på¨å provosere fram sterke reaksjoner hos far er tydeligvis helt greitt (mislykka for mor i mitt tilfelle - tips: hold dere saklige og rolige i slike situasjoner, men skriv hendelsene ned), utrolig tidkrevende, pengekrevende og følelsesbelastende prosess (tips: hold dere til sannheten, dere og barna skal leve mange år med det dere gjør nå). Ser det som viktig å fortelle min historie og er interessert i andres.

paradoks · Ble Medlem: 02 Aug 2011 Innlegg: 6

Da kan jeg til min store lettelse fortelle at dommen gikk i min favør, noe jeg også mener så til de grader er til barnas beste.

Det er en spesiell dom.

Vi er to like gode omsorgspersoner som bor i nærheten og som har praktisert 50/50 en liten periode (midlertidig dom). Dommen understreker også dette.

Barnemoren er ikke herfra, og hadde dersom hun hadde fått fast bosted etter alt å dømme flyttet til en annen landsdel. Fast bosted til meg ville medføre at vi blir boende, og at jeg legger til rette for inntil 50% samvær for mor.

Fullblods 50-50 krever enighet, så det var ikke noe alternativ viste det seg i forhandlingsrundene.

Resultat: Fast bosted hos far. 50% samvær til mor. I praksis får barna se sine foreldre like mye (bra), samtidig som de ikke kommer til å bytte miljø (bra). Barna er 1 og 3 år gamle.

Slik jeg har forstått det så er dette svært sjeldent. Men dette viser at retten vektlegger at den av foreldrene som legger til rette for mest mulig samvær. Bra!

Nå er jeg så sykt lettet som jeg aldri før har vært.

Tenkte bare jeg skulle dele dette med de der ute som sitter i situasjoner som føles helt hjelpesløse. Tiden fram til denne dommen har vært svært tung, mest av alt fordi man går med denne usikkerheten og frykten hver eneste dag.

Når det er sagt så er dette en prosess jeg ikke unner noen å gå igjennom. Uten at jeg kan konkret peke på noe så må jeg si at denne måten å bestemme barns sjebner på KUN er trist. At to foreldre ikke er voksne nok til å klare å løse dette utenom rettsystemet er ikke bra. I vårt tilfelle var det det geografiske som var ufravikelig for begge parter.

Nå blir mor boende (bra for barna), så får jeg gjør det som er i min makt for å legge til rette for at hun kan få det så bra som mulig på dette stedet.

Trejenterspappa · Ble Medlem: 21 Des 2011 Innlegg: 6

Gratulerer! Håper dette blir bra framover. Om det ser ut til å være grunn til det; Vær oppmerksom på forsøk på utilbørlig påvirkning fra mors side om noen år - barn har rett til å bli hørt fra de er 7 år og fra de er 12 har i alle fall jeg inntrykk av at de bestemmer sjøl. Ikke sikkert at 12-åringer velger rett! Lykke til, i alle fall!

incubus82 · Ble Medlem: 05 Mar 2011 Innlegg: 2

Jeg står forann en rettsak her, og kan ikke si jeg gleder meg. Men vi står bom fast med hver vår mening. På en måte har begge rett, men jeg kan bare se for meg at datteren vår får det best hos meg.

Saken er, jeg flyttet hit for 6 år siden, og mistrives noe veldig. Datteren vår står forann skolestart. Vi har snakket om å flytte tilbake til mitt hjemsted noen måneder, men så kom bruddet. Datteren vår har gledet seg veldig til å flytte. Nå som samlivsbruddet er en realitet vil ikke min eks flytte mer, og vil holde datteren vår her. Jeg vil forsatt flytte. Meglingen har ikke ført til noe forandring, og rettsak er neste skritt. Min eks kan naturligvis slå i bordet med at det er her hun har vokst opp, venner fra barnehage, osv. Datteren min er en svært åpen og glad jente, blir "kjent" med noen etter to setninger. Hun får ingen problemer med nye venner og alt det der. Og dette er jo noe hun har gledet seg veldig til. Å flytte til mitt hjemsted. Når det gjelder fysisk behov, lek og lignende, så er jeg stort sett den eneste som bidrar med det. Jeg er den som tar med datteren min ut å leker, ut på gåtur, sykkeltur, ut å aker, eller lignende. Dette har ikke min eks gjort en eneste gang. Hun har tatt med datteren vår på kino alene 2-3 ganger, men ikke ut for å leke. Der går det mest å sitte forann tven. Jeg ser ikke at dette vil bli endret uten meg tilstede når det ikke har blitt gjort de siste 5 år. Hun har også noen mindre psykiske problemer (inkludert selvskading av mindre grad), uten at det skal gjøre henne til en dårligere mor av den grunn. Hun er en god mor for barnet vårt, men en god alenemor ser jeg ikke at hun kan bli. Noen som kjenner seg igjen? Håper å komme i kontakt med noen som har vært i lignende situasjon som kan komme med tips/råd eller forventninger om hvordan rettsaken kommer til å foregå.

Annonse:

Artikler med lignende innhold

Finn det beste utstyret på foreldreguiden.no
Pappatreff i Bergen
Pappatreff i Bergen 6. juni

Lignende diskusjoner:

Erfaringer med sakkyndig
Hvordan dele omsorg med tanke på økonomi
Rettsak?

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.

---------
Denne meldingen er autogenerert for å gi deg tips om relevant innhold.

Kjøp gaver til far

Rettsak - dele erfaringer?

Artikler med lignende innhold

Lignende diskusjoner:

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.