|
|
| Vis Forrige Tema :: Vis Neste Tema |
| Av |
Innlegg |
figo
Ble Medlem: 21 Okt 2009 Innlegg: 15 Bosted: Østfold
|
Skrevet: Ons Okt 21, 2009 7:52 pm Tittel: onsdags/helgesønn vs ny samboer = knute på tråden |
|
|
Hei folkens,
Har en problemstilling som er i ferd med å vokse til å bli et ganske stort problem.
Har en sønn (5 år) som jeg har hver onsdag og annenhver helg. Har hatt han halvparten av tida frem til nå nylig, men siden moren hans og jeg bor et stykke fra hverandre og guttungen er lei av reiseveien har vi kommet frem til at det ville være bedre om jeg hadde han hver onsdag og annenhver helg. Har testa det et par måneders tid nå, og det ser ut til å fungere fint.
For ett års tid siden fikk jeg meg ny kjæreste (den første etter bruddet fra moren hans). Hun har ikke barn fra før, men er tante til to små jenter som er ca. i samme alder som guttungen.
Hun har gått veldig forsiktig frem i forhold til å nærme seg guttungen og å knytte bånd til han. For henne var det viktig at han kom til henne når han var trygg på henne, men dette ser ut til å ta utrolig lang tid. Det har gått ett år, og fortsatt er han veldig skeptisk til henne. Det er greit at hun leser eventyr for han (da sitter han som et tent lys i armkroken hennes), og at hun tar med niesene sine (som guttungen forguder) sånn at de kan leke, men bortsett fra det er han veldig vrien med henne. Vil ikke svare når hun snakker til han og liknende.
Kan spekulere i det vide og brede om hva som er årsaken til dette. Har prøvd å snakke litt med guttungen om dette, men vil ikke legge for mye press på han (alderen hans tatt i betraktning) og skulle gjerne hatt innspill om det er noen som har noe på hjertet om dette.
Vet ikke om det har noe med situasjonen å gjøre, men jeg bor før øvrig for tiden hos dama (og har gjort det siden april) siden vi er i ferd med å pusse opp huset mitt (som forøvrig blir vårt) og guttungen er minst like utålmodig som oss med å komme inn i det "nye" huset... som guttungen og jeg hadde for oss selv før dama og jeg ble sammen.
Har et veldig godt forhold til guttungen og vi er 100% på nett, men dama føler seg satt utover sidelinja og blir naturlig nok veldig skuffet over dette. Et felles barn er tema og det varer nok ikke så altfor lenge før vi går i gang med den biten, men allikevel... skulle gjerne hatt litt hyggeligere stemning blant alle når vi er under samme tak. Takk for at du tok deg tid til å lese innlegget. |
|
| Til Toppen |
|
 |
Forumet
|
Skrevet: - Tittel: - |
|
|
Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen. |
|
| Til Toppen |
|
 |
Sylvan

Ble Medlem: 06 Jul 2008 Innlegg: 248 Bosted: Trondheim
|
Skrevet: Ons Okt 21, 2009 10:00 pm Tittel: |
|
|
Her er hva jeg tenker:
Sønnen din sin reaksjon er ikke urimelig. Det har vært mange omstillinger i hans liv -- samlivsbrudd, utforming av samværsordning, endring av samværsordning, endring av hans forhold til deg når en ny person kommer inn i bildet. Det er forståelig at han reagerer på disse omveltningene, og tro meg, reaksjonen hans kunne vært mye verre. Sannsynligvis er det det gode forholdet dere imellom som gjør at han ikke friker helt ut slik som bare femåringer kan.
En femåring er ikke i stand til å se voksnes behov. En voksen burde dog være i stand til å se en femårings behov. Det han trenger er tid til å la situasjonen normalisere seg. Det hun trenger er å innse at sønnen din vil være et lite hakk viktigere for deg enn henne, uansett. Jo fortere hun innfinner seg med dette, jo bedre. Med tid og en forståelsesfull, tålmodig holdning vil forholdet dem imellom nærmest garantert bli bedre, men ikke hvis hun gjør seg selv til en årsak til splid og forventer at det er femåringens ansvar å rette opp i situasjonen. Sånt må voksne ta seg av. _________________ Pappa til Håvard (okt 2007) og Oda (sep 2010) |
|
| Til Toppen |
|
 |
tusjmann
Ble Medlem: 01 Jan 2006 Innlegg: 90
|
Skrevet: Lør Okt 24, 2009 1:09 pm Tittel: |
|
|
Hei!
Jeg signerer svaret over her.
Sønnen din føler seg sikkert (rettmessig?) "truet" av din nye samboer. Han ser jo at du har flyttet unna, og har krympet inn på samværet som en konsekvens av henne. Kanskje han også ser henne som ett hinder til at du og mor kan bli sammen igjen også.
Dette er jo en veldig normal reaksjon, og jeg kjenner meg faktisk igjen fra når min far flyttet ut hjemmeifra, og etterhvert fant seg følge som jeg aldri helt godtok. Når det er sagt, så ble hun på en måte akseptert, men fikk aldri det familieære innpasset for meg.
Det høres virkelig ut som om den nye dama di takler dette på best mulige måte, ved å vente til han kommer og er tålmodig osv. Det er ikke så mye annet å få gjort. Kanskje tiden vil gå i deres favør etterhvert.
Når dere kommer til å få ett barn sammen etterhvert, så kommer det jo en utfordring til. Dette kan komme til å gå kjempebra, noe jeg har selv opplevd med mine barn.
Vi fant det viktig å involvere mitt eldste barn (4,5 år)mest mulig, og vi bruker aldri ord som at det eldste barnet er på "besøk", eller "halvsøster" e.l. Når hun er hos oss, så er jeg 110% tilstede for henne, og jeg vet ikke om det blir riktig, men det funker for oss.
Det er alltid vanskelig å gi konkrete råd. Men jeg kan gi skryt ! Det høres ut som om dere er veldig oppegående og oppmerksomme, og det blir det viktige grunnlaget for at dere skal få dette til en gang i fremtiden  |
|
| Til Toppen |
|
 |
Sylvan

Ble Medlem: 06 Jul 2008 Innlegg: 248 Bosted: Trondheim
|
Skrevet: Lør Okt 24, 2009 1:12 pm Tittel: |
|
|
| tusjmann skrev: | Det er alltid vanskelig å gi konkrete råd. Men jeg kan gi skryt ! Det høres ut som om dere er veldig oppegående og oppmerksomme, og det blir det viktige grunnlaget for at dere skal få dette til en gang i fremtiden  |
100% enig! Stå på!  _________________ Pappa til Håvard (okt 2007) og Oda (sep 2010) |
|
| Til Toppen |
|
 |
avec
Ble Medlem: 21 Feb 2010 Innlegg: 23
|
Skrevet: Man Feb 22, 2010 1:20 am Tittel: |
|
|
Hei, figo.
Hvordan har dette gått?
Jeg vet jeg vil komme hit en dag etterhvert også, så det er greit med litt kjennskap rundt potensielle problemstillinger.
Jeg leste en gang at små barn kan oppfatte en ny kjæreste spå samme måte som vi voksne opplever flg:
Mannen: Hei, Kone. Dette her er Randi, min nye kjæreste. Nå må du hilse pent. I kveld kan ikke du ligge inne i sengen min, du må ligge på naborommet, for her skal Randi og jeg ligge, men det år vel bra?
Hvem kan vel takle noe sånt?  |
|
| Til Toppen |
|
 |
figo
Ble Medlem: 21 Okt 2009 Innlegg: 15 Bosted: Østfold
|
Skrevet: Ons Mai 26, 2010 12:06 am Tittel: |
|
|
Hei Avec,
Beklager sent svar. Er ikke flink til å bruke denne siden... annet enn når det er jeg som er i trøbbel. Skal prøve å skjerpe meg, for dette forumet er et fantastisk tiltak.
Hvordan det har gått? Jo, vi sliter litt med de samme tingene fortsatt. Guttungen er litt av og på i forhold til kjæresten min, men han behandler henne egentlig ikke noe særlig anderledes enn han behandler alle andre... ja bortsett fra moren sin og meg. Vi får all kjærligheten hans.
Nå har det skjedd ting siden sist, så jeg er litt spent på om det kan være med på å mykne han opp litt. Han skal nemlig bli storebror. Vi har ikke fortalt han det enda... ja, det er såpass tidlig at det ikke er "offentlig" enda, og jeg har derfor ikke opplyst moren hans om det heller... men jeg kommer til å poste en sak om dette, for jeg vil gjerne ha litt innspill om hvordan dette kan gjøres.
Uansett, tilbake til Avec. I den grad jeg skal gi noen tips, så er det å gjøre det som er riktig for deg, og med deg så mener jeg bare deg! Du tegner grensene dine selv og det må alle andre forholde seg til... for hvis det skjer noe teit, så er det du som må stå til rette for det. Er selvfølgelig taktisk lurt (og prisverdig) å hente innspill fra dama... de liker jo å bli hørt, men til syvende og sist er det du som sitter med makta.
Grensene går i forhold til dama, barnet og deg selv. Jeg har kjørt en veldig konsekvent linje med guttungen. Dama kaller meg faktisk litt "nazi" innimellom, men jeg føler at det funker for oss. Sønnen min prøver seg hele tiden, og det er greit, men han vet også at det pappa sier, det gjelder.
Blei kanskje litt flytende det her, og frem og tilbake, men er det noe konkret du vil spørre om er det bare å sende meg en pm... så skal jeg svar etter beste evne. |
|
| Til Toppen |
|
 |
avec
Ble Medlem: 21 Feb 2010 Innlegg: 23
|
Skrevet: Fre Mai 28, 2010 6:13 pm Tittel: |
|
|
Vil bare si at jeg har lest svaret ditt.
Lykke til videre. |
|
| Til Toppen |
|
 |
Annonse:
|
|
| Til Toppen |
|
 |
|
|
|
|
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet Du kan ikke svare på temaer i dette forumet Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|