|
|
| Vis Forrige Tema :: Vis Neste Tema |
| Av |
Innlegg |
loosethescarf

Ble Medlem: 20 Aug 2009 Innlegg: 13 Bosted: Tromsø
|
Skrevet: Tor Aug 20, 2009 8:59 pm Tittel: Litt skremt nå |
|
|
Er helt ny her og helt ny på forum generelt men jeg er altså pappa.utrolig nok.jeg.det slo meg ikke før sønnen min kom til verden,dette nydelige vesenet med bittesmå hender,føtter og hode som JEG hadde vært med på å skape.for en følelse.Sønnen min har rukket å bli 9 mnd. nå og sjokkmeldingen kommer fra samboeren min.nummer to er på vei.men for å forstå hele situasjonen min så kan jeg ta det fra begynnelsen.Jeg er 28 år og jobber i barnehage som assistent.siden jeg har nada utdannelse så tjener jeg piss.for to år siden fikk vi en nyansatt på jobben og vi ble forelsket.hun var i et vikariat for noen og da det ble kjent at vi hadde et forhold ble det ikke godt mottatt fra kollegaer.men vi holdt ut og jeg må si at jeg ikke kjente så mye motgang fra andre på jobb,hun fikk nesten alt.men vi holdt ut.etterhvert som tia gikk flyttet vi sammen og dette føltes og føles riktig og jeg hev meg på kne og fridde.vi flyttet sammen og februar(tror jeg)2008 ble vi gravide.lykken var stor ettersom jeg hadde ønsket meg barn siden jeg var 18.men tiden som samboere har ikke vært lett.Det har vært mange krangler og masse piss men vi har alltid forbedret oss i forholdet og kommet sterkt tilbake.jeg kan også fortelle at fruen min har to barn fra før der far ikke er med i bildet og jeg da har steppet inn som reservepappa.dette var jævlig tungt i starten og tyngre ble det etterhvert.nå er ting litt lettere og jeg føler at kontakten med eldstedatter på snart 10 er fantastisk og kontakhten med mellomgutt på 8 blir bedre.jeg og han har ikke kommet overens i det hele tatt og med det mener jeg at jeg ikke har kommet overens med ham.han har en tendens til å fordumme seg med vilje og ganske tydelig og vise meg fullstendig mangel på respekt men det er jeg som er den voksne og jeg som må vise meg moden til å gjøre det bedre og dette føler jeg at jeg har gjort.jeg vil bare at dette skal fungere ettersom jeg er glad i hele gjengen og dette er min motivator.
men over til meldingen om nummer to(eller nummer fire)...Jeg ble vettskremt.er dette riktig tid for meg?har vi råd?vi snur på krona hver eneste måned for å klare oss,gjelden hoper seg opp og barna krever sitt.vi bor i en liten leilighet med tre soverom og tanken på å få råd til noe større slår meg som ikke f...jeg er sliten.fryktelig sliten og fruen har allerede vist hormonforandringer hvor alt og jeg mener ALT er min feil og jeg ikke har rett i det hele tatt.dette var et mareritt første gangen for oss og jeg har svelget,ikke kameler men fjell i ni måneder før.kan jeg klare det igjen?orker jeg det?Føler meg utslitt fra jobb,lite søvn og et evig mas fra to kranglende søsken hver dag.men hva kan jeg gjøre?hun vil beholde og jeg vil egentlig det også men jeg ser mest minus på å beholde enn jeg ser plusser.Så i dag f.eks at minstemann allerede begynner å få mindre oppmerksomhet fra henne og jeg føler at det er kun jeg som tar meg av ham til tider.vet at hun er sliten fra å ta seg av ham mens jeg er på jobb men jeg har tross alt 50 barn jeg passer hver dag og sinnsykt masse papirarbeid jeg ikke har tid til å ta meg av hver dag og hun har kun 1.rettferdighet er ikke i hennes ordbok og jeg svelger unna hver bidige gang til det bygger seg opp og det blir en kjempekrangel av hver minste lille ting.vi er kjempedårlige til å ha saklige krangler og dette jobber vi med.for vi vil fungere.men dette er mitt vanskeligste valg noensinne.burde jeg prate med henne om disse tvilene eller burde jeg la det gå.i hennes tilstand klarer jeg ikke å se henne for meg saklig.men jeg vet at jeg elsker henne og vil gi henne alt i verden og jeg vil ha ett barn til.men usikkerheten griper meg hver dag.dette ble grusomt langt og jeg leter egentlig bare etter synspunkter fra andre ettersom jeg ikke har noen jeg kan snakke med her.ingen av vennene mine her er snakke til typer og de jeg har er spredd langs norge.jobben er mitt fristed med fantastiske kollegaer(nye) som ikke kan vite noe om dette enda.jeg står veldig alene _________________ Én av fire mennesker har psykiske problemer. Tenk på tre av dine nærmeste. Hvis de er OK, er det deg. |
|
| Til Toppen |
|
 |
Forumet
|
Skrevet: - Tittel: - |
|
|
Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen. |
|
| Til Toppen |
|
 |
ackrite

Ble Medlem: 24 Okt 2008 Innlegg: 134 Bosted: Trondheim
|
Skrevet: Tor Aug 20, 2009 10:12 pm Tittel: |
|
|
Big wall of text attacks,
crushes,
and kills!
Gratulerer med pode =D _________________ Brage Kingsrød Lavransson, 22.06.09, 05:32, 54cm, 4465gr. Jakten på total frihet... blogg |
|
| Til Toppen |
|
 |
HoboDan Moderator

Ble Medlem: 10 Okt 2005 Innlegg: 2383 Bosted: Bergen
|
Skrevet: Tor Aug 20, 2009 10:30 pm Tittel: |
|
|
Hmmm, ackrite burde kanskje ha prøvd å lese litt mer før han gratulerte...
Men jeg tror du egentlig vet hva du vil - dere virker jo ganske fokusert på å overkomme problemer. At hormonene rir henne nå har vel satt en midlertidig stopper på å overkomme problem...
Er ikke problemet med liten inntekt delvis basert på at hun er hjemme?
I såfall er det jo et lys i tunellen om ikke annet.
Kanskje det ville være en ide - om du klatrer å overtale fruen - å ta seg en utblåsning på byen med kompisene? Ikke folk du kan snakke med om problemene - men du kan kanskje få ut litt trykk alikevel? _________________ Stolt pappa siden 7/12 - 05
Tobarnsfar fra 2/5 - 11
Moderator |
|
| Til Toppen |
|
 |
loosethescarf

Ble Medlem: 20 Aug 2009 Innlegg: 13 Bosted: Tromsø
|
Skrevet: Tor Aug 20, 2009 10:59 pm Tittel: |
|
|
hadde sikkert gått greitt det og av og til går det faktisk greitt,men føler jeg har mista kontakt med kompisene mine i det siste,faktisk helt siden pode 1 var på vei.har blitt mindre tid til dem og hver gang jeg sier jeg har planer med venner gir hun meg en følelse av at det ikke er så greitt siden hun må være hjemme med barna og jeg har det gøy ute.hun sier jo selvsagt det motsatte men hun er ikke akkurat sånn:ja selvfølgelig går det greitt at du stikker bort til dem eller stikker på byen."får heller en "åja" respons som er ganske sur.hvis jeg da drar kan jeg ikke slappe av uten dårlig samvittighet og hvis jeg blir hjemme så blir hun sur fordi jeg ikke dro ut.kvinnfolk er kompliserte.pengetrøbbel er nok et stort problem for oss.hun har ikke noe jobb å gå tilbake til og jeg tjener ikke allverden.skal starte studier neste år;desentralisert førskolelærer sponset av jobben,men ettersom det kommer en til nå tror jeg ikke det blir før i 2011 jeg begynner med det og utsettelser og utsettelser er ikke bra.vi sliter økonomisk _________________ Én av fire mennesker har psykiske problemer. Tenk på tre av dine nærmeste. Hvis de er OK, er det deg. |
|
| Til Toppen |
|
 |
dalnetslem Moderator

Ble Medlem: 05 Okt 2005 Innlegg: 1574 Bosted: Nittedal
|
Skrevet: Fre Aug 21, 2009 7:36 am Tittel: |
|
|
| loosethescarf skrev: | | hadde sikkert gått greitt det og av og til går det faktisk greitt,men føler jeg har mista kontakt med kompisene mine i det siste,faktisk helt siden pode 1 var på vei.har blitt mindre tid til dem og hver gang jeg sier jeg har planer med venner gir hun meg en følelse av at det ikke er så greitt siden hun må være hjemme med barna og jeg har det gøy ute.hun sier jo selvsagt det motsatte men hun er ikke akkurat sånn:ja selvfølgelig går det greitt at du stikker bort til dem eller stikker på byen."får heller en "åja" respons som er ganske sur.hvis jeg da drar kan jeg ikke slappe av uten dårlig samvittighet og hvis jeg blir hjemme så blir hun sur fordi jeg ikke dro ut.kvinnfolk er kompliserte.pengetrøbbel er nok et stort problem for oss.hun har ikke noe jobb å gå tilbake til og jeg tjener ikke allverden.skal starte studier neste år;desentralisert førskolelærer sponset av jobben,men ettersom det kommer en til nå tror jeg ikke det blir før i 2011 jeg begynner med det og utsettelser og utsettelser er ikke bra.vi sliter økonomisk |
Å slite økonomisk kan gi den sterkeste sjel magesår, og det er vel ikke få forhold som har gått på dunken pga konstante krangler om penger.
Men kan du ikke ta en ekstrajobb en liten periode? Ta en søndagsrute med avisen foreksempel, den kan du jo få unnagjort før noen i huset har stått opp. Ikke så kult nei, men du kan jo tenke på at det bare er for en liten periode. Eller pushe ting over telefonen til folk, slikt kan man jo gjøre hjemmefra også.
Fører dere budsjett? Om dere ikke gjør det, begynn med en gang. Det gir total oversikt, og du ser fort hvor pengene forsvinner, hvor det kan kuttes, hvor dere må bli bedre, hvor mye penger som forsvinner ved den daglige småhandlingen, som ikke virker som så mye, men som blir mye til slutt.
Og selv om du ikke har utdannelse, så behøver ikke det å bety lite penger, det betyr bare at du er i et yrke som krever utdannelse for å tjene greit. Har du et sterkt nok ønske om mer penger enn det dere har disponibelt i dag, så er nok ikke en barnehage den rette plassen å jobbe. _________________ Meget stolt pappa til Casper siden 20.05.06!
Moderator. |
|
| Til Toppen |
|
 |
nonick

Ble Medlem: 03 Jul 2009 Innlegg: 83 Bosted: Østfold
|
Skrevet: Fre Aug 21, 2009 10:16 am Tittel: Føler med deg |
|
|
Jeg må bare si at jeg føler med deg og at jeg håper at dere klarer å finne en bra løsning, som er til å leve med.
Godt forslag over om å gripe det an litt konkret og sette opp et budsjett og få en oversikt over hvor pengene egentlig går. Da har man et utganspunkt sånn rent praktisk for å finne ut av hva man bør gjøre, og når usikkerheten blir mindre, om enn realitetene er at man har veldig dårlig råd, så føler man seg ihvertfall litt bedre. Det høres ut for meg som om dere begge er ganske frustrerte, og det er ikke så rart. Det er ofte praktiske ting som nettopp økonomi som kan havarere et forhold.
Du har ikke utdanning, men det er jobber som man likevel kan tjene bedre på enn en barnehagejobb (og som kanskje gir deg muligheter for å stige litt i gradene). Nå vet jeg ikke hvor mye du tjener, men en ufaglært barnehageassistent tjener vel kanskje et sted rundt 220.000 i året? Hva med å f. eks. ta en lagerjobb om du er typen til å jobbe litt fysisk, eller f. eks. en IT-supportjobb (som f. eks. denne: http://www.finn.no/finn/job/object?finnkode=18407280)(siden jeg ser fra profilen din at du bor i Tromsø ). Jeg fikk jobb med IT-support samtidig som jeg studerte for snart 10 år siden og tjente veldig greit på det. Har inntrykk av at det er mest personlige egenskaper som gjør om du får en slik jobb eller ikke. Vet ikke hvor mye lønnsforskjellene er fra Oslo til Tromsø, men du burde vel kunne få en minimum 30-40 tusen mer enn barnehagejobben på det.
Et annet råd jeg har er at dere burde vurdere å gå til familievernkontoret. Hvis du ikke kjenner til det, så er det et gratis tilbud som alle kommuner har, for alle som ønsker å snakke om vanskelige forhold i familien. Å involvere en nøytral tredjepart som vet å stille de rette spørsmålene kan være veldig konstruktivt.
Og hvis ikke noe av dette hjalp: ran en bank  _________________ Lillebror: juni 09
Lillegull: oktober 06
Storegull: mars 04 |
|
| Til Toppen |
|
 |
loosethescarf

Ble Medlem: 20 Aug 2009 Innlegg: 13 Bosted: Tromsø
|
Skrevet: Fre Aug 21, 2009 8:32 pm Tittel: |
|
|
mange gode råd og råd jeg absolutt vil prøve å sette til livs.det føles i dets iste som om jeg har møtt veggen i mange ting i livet mitt og jeg er fryktelig sliten.var veldig skeptisk til et nettforum men siden fruen sitter på babyverden for det meste ville jeg prøve noe for oss fedre og jeg vil takke for all støtte,gode råd og gode ønsker.en lettelse å endelig finne noen likesinnede som jeg kan prate med.har ingen ellers som har barn eller forståelse for hva jeg som far opplever,så tusen takk til alle.det går nok bra tilslutt og jeg er innstilt på å få dette til selv om jeg er mest redd for å ikke lykkes i min nye rolle som supermenneske(hvilket det føles som jeg må bli for øyeblikket)men jeg skal prøve som pokker ihvertfall _________________ Én av fire mennesker har psykiske problemer. Tenk på tre av dine nærmeste. Hvis de er OK, er det deg. |
|
| Til Toppen |
|
 |
nonick

Ble Medlem: 03 Jul 2009 Innlegg: 83 Bosted: Østfold
|
Skrevet: Fre Aug 21, 2009 8:52 pm Tittel: |
|
|
| loosethescarf skrev: | | ...det går nok bra tilslutt og jeg er innstilt på å få dette til selv om jeg er mest redd for å ikke lykkes i min nye rolle som supermenneske(hvilket det føles som jeg må bli for øyeblikket)men jeg skal prøve som pokker ihvertfall |
That's the spirit!!!  _________________ Lillebror: juni 09
Lillegull: oktober 06
Storegull: mars 04 |
|
| Til Toppen |
|
 |
Rico

Ble Medlem: 20 Jan 2009 Innlegg: 98 Bosted: Nedre Eggedal-Sigdal
|
Skrevet: Ons Sep 02, 2009 3:12 pm Tittel: |
|
|
Hei!
Jeg skjønner MEGET godt hva du snakker om , da jeg har det mye på samme måten som du beskriver. Vet GODT følelsen.
Men så får man hele tiden høre at "det ordner seg" og "dette klarer dere".
Greit nok , man må jo såklart prøve å tenke sånn , men det er jaggu ikke så lett.
Så-men,uansett, ville bare gi min støtte her.
Kjenner meg got igjen i det du forteller...
-We Shall Overcome-
 _________________ Carpe Diem-Carpe Noctem-Carpe Momemtum
Pappa til Adrian
Født 07.11.2009 |
|
| Til Toppen |
|
 |
Annonse:
|
|
| Til Toppen |
|
 |
|
|
|
|
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet Du kan ikke svare på temaer i dette forumet Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|