Kjøp gaver til far

Michael Nielsen · Ble Medlem: 26 Aug 2009 Innlegg: 9 Bosted: Akershus

Hei

Det er nå ca 2 år siden det ble slutt mellom kona og meg. Vi har en sønn som fylte 5 nå i juni.
Vi bodde "på landet" med begrensede muligheter for jobb, så da det ble slutt flyttet jeg til Oslo. Eksen bor fortsatt i huset vi kjøpte, ca 7 mil fra Oslo. Sønnen vår har derfor gått i to barnehager (vi har hatt ham 50/50) og det har fungert veldig bra.

Neste år er det derimot skolestart, og begge ville så klart gjerne ha ham hos seg på fulltid. Vi gikk til et par meklingsmøter, og etter å ha "fisket" forsiktig hos sønnen vår kom jeg til at det kunne være en god løsning at han gikk på skole hos moren sin. Vi laget en ny samværsavtale som begge parter var fornøyd med, og tenkte vel at da er den saken ute av verden, og sønnen vår slipper å lure på hvor han skal begynne på skole.

Har aldri oppfattet eksen som noe annet enn en veldig god mor. Da vi var sammen hadde hun en del humørsvingninger som til tider gikk litt innpå meg, men ellers har det virket bra. Hun fikk seg ny samboer relativt kort tid etter at jeg flyttet ut, men jeg har vel bare tenkt at hvis han kan gjøre henne lykkelig er det vel ikke noe bedre enn det.

I dag er jeg hjemme med gutten pga planleggingsdag, og mens vi sitter og spiller litt playstation sier han plutselig og helt uoppfordret at mamma er sint på ham hele tiden/hver dag. Jeg sier forsiktig at hvis han gjør noe galt kan jo mamma bli sint, men hun er visst sint selv om han ikke har gjort noe.
De var nettopp på sydenferie i to uker, og han fortalte at når han ikke ville være med rundt på alt mulig hele tiden ble hun også sint.
"Og så er jeg mest glad i deg" sa han, og han vil at jeg skal kjefte på mamma.
Vi er veldig opptatt av at han skal ha et godt inntrykk av oss begge, og ikke slenge med leppa om hverandre eller noe, så jeg forsøkte jo å forsvare mamma litt, f.eks. spurte jeg om hun kanskje var sliten etter jobb og derfor kunne være litt sint. Men han står på sitt.
Så kom vi også litt inn på skolevalget, og han sier at han ikke vil gå på skole hos mamma likevel. Han har en del venner ute hos moren, og går også i barnehage med de han evt. begynner på skole med (det er ikke tilfelle her hos meg), så jeg nevnte at det måtte jo bli fint å begynne sammen med dem. Men nei, han vil heller begynne på skolen og få helt nye venner.

Han er bare 5 år gammel, men er rimelig "skarp". Veldig voksen for alderen egentlig, og han tenker mye. Vil derfor ikke nødvendigvis bare avfeie dette som "noe barn sier".

Jeg fikk litt vond følelse i magen av dette, jeg synes ikke noe om at femåringen min ber meg kjefte på mammaen hans, og at han sier han er mer glad i en av oss.
Hun har forsåvidt vært sykmeldt med psykiske problemer noen måneder i vår/sommer, men det hevder hun har vært litt etter bruddet vårt, og litt etter problemer med å klare og kombinere arbeidstid med eventuell skolegang for gutten vår. Hun har fått ny jobb og dette har løst seg med optimale arbeidstider.

På vår siste sydenferie før han ble født var hun forsåvidt grinete en hel dag fordi jeg ikke hadde lyst til å ligge midt oppi 7000 andre strandgjester på en strand på 20 kvadratmeter, og hun har i det hele tatt en ganske lang historikk i forholdet vårt også med å tilsynelatende spørre hva jeg har lyst til, og så være sur etterpå fordi jeg ikke gjorde det hun EGENTLIG ville - men altså ikke sa rett ut. Hvis hun fortsetter å være sint på sønnen vår uten annen grunn enn at han ikke alltid har lyst til å gjøre det samme hun har lyst til, vurderer jeg om jeg skal ta skritt for å få omgjort avtalen vi har inngått - og er det så alvorlig som jeg frykter det i verste fall kan være, kreve hele foreldreretten til barnet.

Men vil gjerne ha noen synspunkter på dette, gjerne erfaringer og tips om hva jeg bør gjøre.
Jeg har fortsatt et godt forhold til foreldrene hennes, og moren hennes er en jeg føler jeg kan snakke om alt med. Vil ihvertfall ta det opp med henne, og høre om hun har merket noe spesielt i den senere tid i forhold til eksen.

-Michael

Forumet

Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen.

Bamsepappa2 · Ble Medlem: 29 Aug 2011 Innlegg: 30

Det høres ut som sønnen deres ikke har det så godt som han kunne hatt det.

Du burde vel kanskje først det opp med mor, si at sønnen deres oppfatter det slik at mor er bare sint på ham. Du kjenner vel mor såpass godt at du vet litt hvordan du bør henvende til henne.

Hvis det ikke skjer noen endringer, så er ett nytt møte på familivernkontoret på sin plass mener jeg.

Annonse:

Artikler med lignende innhold

Ønsker delt bosted, men mor nekter. Vanskelig arbeidstid.
Samlivsbrudd med to barn
Sønnen vil flytte til meg, mor nekter

Lignende diskusjoner:

Delt bosted og overgangsstønad
En som ikke vil komme
Rettigheder ved 60/40 i forhold til delt bosted

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.

---------
Denne meldingen er autogenerert for å gi deg tips om relevant innhold.

Kjøp gaver til far

Godt samarbeid, enige om bosted - men gutten vil ikke

Artikler med lignende innhold

Lignende diskusjoner:

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.