Kjøp gaver til far

This is David · Ble Medlem: 20 Okt 2011 Innlegg: 13 Bosted: Sandefjord

Jeg leser mange tråder her om menn som sitter igjen med Svarte-Per i form av at mor får alle rettigheter på sin side i barnefordelingssaker og samværsrett.

Jeg er selv midt oppi et samlivsbrudd, og grøsser når jeg leser mange av historiene her. Det kan være synd på både mor og far, men husk at det alltid er barnet som blir offeret ved samlivsbrudd. Prøv å alltid ha barnets beste interesse i høysetet, og strekk dere langt for å unngå konflikter med barnets mor. Det er lett å la egne interesser og ønsker farge hva man mener 'er barnets beste', og ofte skinner det gjennom at det egentlig ligger egoistiske ønsker bak. Dette er helt naturlig, og vitner jo bare om et ønske om å gjøre det godt for barnet, men det er ikke alltid det som blir resultatet av den grunn. Og når begge foreldrene har egeninteressen til grunn for hva de mener er det beste for barnet er det duket for saftige konflikter.

Jeg bestemte meg tidlig for å prøve å senke skuldrene rundt samværsfordelingen. Når man har utsikter til å miste mye av samværet med barnet er det veldig lett å komme i forsvar og bli aggressivt opptatt av å skulle ha mer. Nå er vi mennesker slik at vi gjerne responderer med å speile andres adferd, og jo mer aggressiv og egoistisk den ene opptrer, jo mer vil den andre svare med samme mynt.

Min kone var slik i starten (og til dels jeg og), men jeg merket fort at dette ikke var noe godt utgangspunkt for et åpent og imøtekommende samarbeid, noe vi begge har ytret ønske om helt siden samlivsbruddet kom opp i dagen. Jeg bestemte meg for å ta det opp med henne, forklarte billedlig at jo mer energi og 'materialer' vi brukte på å bygge opp murer mellom oss, jo mindre materialer ville få til overs til brobygging. Jeg lot henne få et innblikk i det jeg så, nemlig at vi var livredde for hverandre. Og den frykten gjør at man naturligvis kommer i en posisjon der man ønsker å kjempe for å få mer samvær med barna selv. Og dette går begge veier, siden det alltid er minst to sider i slike saker.

Jeg lot mor vite at jeg ikke ønsker å starte noen konflikt som til syvende og sist rammer oss begge og ikke minst barnet, og at jeg ville møte henne på hennes behov i stor grad, og strekke meg langt for å ikke gi henne noe inntrykk av at jeg ønsker å ta fra henne gutten. Samtidig har jeg gjort henne bevisst på at om hun på sikt ikke gjengjelder det og vet å verdsette min oppofrelse så vil jeg kjempe (selv om det er lite ønskelig for noen av partene). Jeg har så langt opplevd positiv respons på dette, og hun er tilsynelatende svært samarbeidsvillig og imøtekommende.

Jeg har nå kjøpt meg leilighet like nedi gata for der vi bor i dag, og flytter i løpet av den kommende uka. Jeg tar sikte på å kunne ha tett oppfølging og mye samvær med både gutten og mor. Så får tiden vise om dette utgangspunktet kan ha ønsket effekt for forhold og samvær videre. Det er langt igjen ennå, og mye vil avsløres allerede ganske tidlig når vi nå skal inn i en ny tilværelse for alle, men jeg er svært positiv til at dette skal gå bra. Og mye av grunnen til det er at jeg har valgt å senke 'guarden' og velger å tro det beste om barnets mor og hennes intensjoner. Jeg har valgt å gi mye, i håp om at det skal inspirere mor til å gi like mye tilbake i form av samarbeidsvilje og en god tone oss i mellom.

Så: Ikke gå i fella når det kommer til dine egne behov, og unngå så langt det lar seg gjøre en situasjon hvor du og mor kommer i klinsj med hverandre om barnefordelingen. Jo mer du møter henne, jo større er sjansen for at hun vil møte deg. Lag kortsiktige avtaler, gi mor litt mer enn hva du nødvendigvis er komfortabel med selv i starten, og pass på å gjøre henne bevisst på at dette er noe du gjør for barnets skyld (og at det er midlertidig). Sannsynligheten for at hun vil se at du tenker uegoistisk er stor, og forhåpentligvis vil det kunne skape grobunn for et godt samarbeid på sikt. Så kan dere med tiden bli enige om endringer, der du gradvis vil få mer samvær. Et brudd med barn involvert er vanskelig, og for de fleste en ny opplevelse. Mye er ukjent og skummelt. Vær varsom. Husk at barn er veldig sensitive, uansett alder.

Håper dette rådet kan komme til nytte for de som skal inn i en tilsvarende situasjon. Det er selvsagt umulig å si om dette vil være nyttig for alle, men der det tilsynelatende kan være rom for et godt samarbeid tror jeg dette kan være en god strategi for å skape en så god situasjon som mulig.

Håper på innspill og å få høre om andres erfaringer på dette. Jeg må gjøre det helt klart at dette ikke ennå er en utprøvd ordning, og må foreløpig anses som en teori (men en så langt lovende en).

Lykke til, og på forhånd takk for tilbakemeldinger =)
_________________
- and in the end, the love you take is equal to the love you make.. (The Beatles - The End)

Forumet

Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen.

pappantil · Ble Medlem: 08 Nov 2011 Innlegg: 14

Det høres veldig bra ut det du skriver! hadde alle hatt mulighet og kunne gjøre det så trur jeg også det har en stor positiv effekt!
men som i mitt tilfelle der mor kunn tar-tar og tar og skal ikke si så ille mye mer nå, så kommer ikke det til å fungere for hu kommer aldri til å gi noe tilbake!

men i normale tilfeller som di aller fleste så syns jeg det hørtes veldig kekt ut Smile

og kunne selv ønska og hatt det sann og prøvd den metoden Smile

lekebamse · Ble Medlem: 30 Des 2010 Innlegg: 77

Og det er derfor det er så viktig at det bør lages ordninger som leggje til rette for at foreldre skal samarbeide for barnets beste. Idag så blir det altfor lett krangling og offentlege stønader har ein stor andel av skylda.

This is David · Ble Medlem: 20 Okt 2011 Innlegg: 13 Bosted: Sandefjord

pappantil: Det er nettopp det, ikke alle er like heldige som jeg har vært. Men det har krevd mye av meg, for min eks-kone er ikke alltid like lett å prate med, selv om hun stort sett har gode intensjoner. Jeg har lest historien din, og det høres jo ikke så bra ut det du forteller. Din eks virker langt mer kynisk og egoistisk, og jeg kan godt forstå at dette gjør det vanskelig å etablere et godt samarbeid. Håper likevel det ordner seg for deg og barnet ditt (og eksen din da) =)

lekebamse: Helt klart, det kunne vært mye bedre. Jeg må likevel si at jeg synes familievernkontoret gjør en god jobb, men de kunne kanskje med fordel hatt utvidet myndighet. Det er viktig med dyktige og upartiske mennesker i slike situasjoner, noen som uansett alltid har fokus på barnets beste, uavhengig av hva foreldrene måtte mene. Det som feller dem er jo at de kun fungerer som rådgivere. Men slik må det kanskje være?

Jeg angrer litt på at jeg kalte denne tråden et 'råd', det er jo mer tanker rundt temaet enn et rent råd. Jeg skal uansett holde dere oppdatert og fortelle litt om hvordan det utvikler seg.
_________________
- and in the end, the love you take is equal to the love you make.. (The Beatles - The End)

lekebamse · Ble Medlem: 30 Des 2010 Innlegg: 77

Ja, min erfaring også er at familievernkontoret gjer ein god jobb og er ganske nøytrale og eg er heilt einig med at dei burde ha utvida myndigheit. Men dei som bestemmer på toppen meiner at om familievernkontoret skal ha det, så må dei ha meir fagleg tyngde.

Men ein trenger ikkje utdanning for å forstå at samværssabotasje er rein ondskap som bør straffast for.

This is David · Ble Medlem: 20 Okt 2011 Innlegg: 13 Bosted: Sandefjord

Jeg kan for lite om slikt til å uttale meg stort om hvordan det burde vært gjort. Men det er åpenbart rom for forbedringer!

Og ja, ren sabotasje er nærmest som et overgrep mot barnet å regne, og bør sanksjoneres. Problemet er at slikt kan ende opp med å ramme uskyldige.

Det viktigste myndighetene kan gjøre er å sette inn personer som har tilstrekkelig faglig tyngde, og gi dem tilstrekkelig myndighet og gi godt rom for å bruke skjønn i hver enkelt sak.
_________________
- and in the end, the love you take is equal to the love you make.. (The Beatles - The End)

PushPull · Ble Medlem: 19 Des 2011 Innlegg: 23

@This Is David

Jeg er enig i at barnets interesser alltid bør være i fokus. Jeg er også enig i at man bør unngå konflikter, på et generelt grunnlag. Det meste du skriver høres veldig bra ut, og jeg er glad på dine vegne at du tilsynelatende har en fungerende og god dialog med barnemor.

Men det er en årsak til at man går fra hverandre, og jeg tror ikke det er mange brudd der man virkelig skilles som gode venner. Klarer man ikke opparbeide denne gode dialogen, og man har en konflikt på gang, har regelverket sørget for en skjev maktbalanse fra starten av. Det er et svært dårlig utgangspunkt for å løse hvilken som helst konflikt på en real og fredelig måte. Er barnemor bitter kan hun i stor grad bruke regelverket (eller det manglende regelverket) til å skade barnefar. Er barnemor totalt blottlagt for hva som er rett og galt, eller rimelig / ikke rimelig, kan hun i stor grad lene seg på regelverket og vite at det allikevel går slik hun vil.

I en ideell verden er alt du skisserer kjempebra. Begge parter opptrer som voksne, respekterer hverandre, annerkjenner viktigheten til både mor/far, og gjør det man kan for å ivareta barnas beste. Funker dialogen er det garantert smart å "senke guarden".. møtes på gulvnivå, menneske til menneske. Men det forutsetter at man blir møtt med en viss grad av respekt. Blir man allerede trampet på kan det å "senke guarden" bidra til at man blir trampet på ytterligere.

Jeg mener i alle fall det er jævlig problematisk at fedre på forhånd er definert som den svake parten. Dette bidrar i seg selv til å både skape og øke eksisterende konflikter.

This is David · Ble Medlem: 20 Okt 2011 Innlegg: 13 Bosted: Sandefjord

Jeg er helt enig med deg, PushPull. Jeg innser at jeg nok har vært veldig heldig som har en så god dialog med min eks. Det har krevd mye av oss begge, selv om vi har vært innstilt på det begge to, så jeg ser helt klart at det er svært vanskelig å etablere noe tilsvarende når ønsket om å samarbeide ikke er tilstede.

Det jeg ville med dette var imidlertid å poengtere at man kanskje kunne skape et ønske om samarbeid der dette ikke allerede fantes, ved å tenke nytt og skifte vinkling til det hele. Det er selvsagt mye lettere sagt enn gjort, og jeg føler virkelig med barnet/barna der dette ikke går overhodet. Barna ender fort opp som buffer mellom partene, og de ender opp med skyldfølelse, selvbebreidelse og skam. Ikke bra for noen, men særlig ikke for unge sinn.

Det er også synd på den av foreldrene som står igjen uten samvær med sitt elskede barn. Det er som du påpeker svært betenkelig at systemet er lagt opp slik at mor har alle essene på hånden, selv om det i mange tilfeller kan være far som er best egnet/skikket til å ta hånd om barna. Her kan man begynne å snakke om likestilling!

Det viktigste er at begge foreldre stiller på like fote, og at myndighetene i eventuelle konflikter kan bruke skjønn og se an begge foreldrene og deres livssituasjon og forutsetninger for å gi barna en trygg tilværelse, uten å automatisk la tvilen komme mor til gode, slik det synes å være i dag.

Nå skal det sies at jeg stiller meg svært kritisk til 50/50 deling av barn. Jeg kunne aldri tenke meg å ha to hjem selv og 'bo i en koffert', og ville heller aldri satt mitt barn i en slik posisjon. Det er nok dermed lettere for meg å akseptere at han har fast base hos mor, og heller sover hos meg noen dager i uka, under forutsetning av at jeg kan ha samvær selv de dagene han er hos mor. For mitt barn anser jeg det som den beste løsningen, og det kan nok ha gjort at BM også har funnet det lettere å inngå et samarbeid med meg.

Der BF ønsker å ha barnet 50% av tiden kan nok dette virke avskrekkende på mor, og med mitt syn på 50/50-deling kan jeg i mange tilfeller si meg enig i dette. Det vitner mer om en egoisme og eietrang enn rent hensyn til barnets beste.

Jeg skal ikke være så hellig her selv, for om jeg utelukkende var ute etter mitt barns beste så hadde jeg jo blitt boende sammen med BM, siden et barn alltid vil ønske at mor og far bor sammen. Jeg tror likevel at både jeg og BM vil være bedre foreldre dersom vi eliminerer årsaken til konflikten, nemlig det å bo under samme tak. (Det er hvertfall det jeg prøver å overbevise meg selv om..)

Jeg er selv skilsmissebarn, min mor og far skilte seg i 1981, da jeg var to år, og jeg kan ikke si jeg har tapt noe på det. Det er nok derfor jeg har mindre betenkeligheter med å gjøre det samme selv. Og jeg og min eks har langt bedre forutsetninger for et godt samarbeid enn mine foreldre hadde.
_________________
- and in the end, the love you take is equal to the love you make.. (The Beatles - The End)

lekebamse · Ble Medlem: 30 Des 2010 Innlegg: 77

Kvifor er det alltid sånn at 50/50 blir tolka som ei veke her og ei veke der.
"Vanleg" samværsordning betyr enda meir flytting på barnet.

Mange praktiserer ein 50/50 ordning der barnet bur annakvar veke, kvar månad eller annakvart år hos ein av sine foreldre.

Det som skuffer meg mest er at systemet er så lagt opp til prosentfordeling. Det betyr at samvær har blitt ein maktkamp, av og til så er det kanskje greit å vere ekstra hos far eller ekstra hos mor. Hadde prosentfordeling vore kasta så hadde barnets beste automatisk fått mykje større fokus.

Ein anna ting. Min konflikt handlar om at eg meiner at barnet mitt tar skade av å vekse opp hos mor. Eg har ikkje noko form for tillit til den personen. Mitt barn vekse opp med minimalt med familiekontakt(ho sperre ute si eiga familie), narkovenner i omgangskretsen(veit ikkje om ho brukar narkotika sjølv), og eit vanvittig ustabilt humør. Kan snu frå lottomillionærglad til så sint og sur som ein aldri kunne tru nokon kunne ha blitt i løpet av ein time og motsatt. Sjølv heilt utan at det ligger grunnlag for å skifte humør.

Mange vil sikkert tro at eg overreagerer, men både meg og min familie har vore vitne til at ho har vore så sinna og skremt barnet vårt til sjokk. Altså barnet vårt fraus og var heilt stille i ca 30 sekundar.

Men sidan me manglar videodokumentasjon så kjem me ingen veg. Og det er nok også mange som meg som meinar klart at dei er mykje betre eigna som omsorgsperson. Og det blir det bråk ut av. Barneloven er ikkje lagt til rette for at fedre skal få lov å tenka sånt, og det er ganske synd.

This is David · Ble Medlem: 20 Okt 2011 Innlegg: 13 Bosted: Sandefjord

This is David · Ble Medlem: 20 Okt 2011 Innlegg: 13 Bosted: Sandefjord

Barnefordeling er aldri optimalt uansett hvordan man vrir og vrenger på det, det er kun snakk om å gjøre det beste ut av en uheldig situasjon. Og jo mer man kan grave frem i seg selv av gode intensjoner, jo lettere blir det for alle involverte.
_________________
- and in the end, the love you take is equal to the love you make.. (The Beatles - The End)

jens · Ble Medlem: 11 Jan 2011 Innlegg: 191

Hei.
Uten å si for mye synes jeg du gir deg lett, dvs. du gir BM rom for å forme hvordan det skal være etter samlivsbruddet.
Vil du føle deg like vel etterpå om du blir avspist med smuler av barnet?
Mener selv det er vikig du setter krav på hvordan du tenker rundt bosted og samvær barn. Du skal ikke stole på det BM og mekler sier. Alle avtaler må være skriftlige og utformet juridisk riktig. Konferer advokat det kan lønne seg.
Du trenger ikke innfri BM ønsker. Juridisk har du samme rettigheter om du har foreldreansvar.
Meklingsavtalen er bare juridisk gjeldene i 6 mnd.
Den som har bosted får i praksis alle rettigheter rund barn.
De får alle støtteordninger.
Den som flytter ut har svakeste kort ang.bosted barn.
Ikke lurt å flytte ut før bosted samvær er avklart.
Den som har bosted kan i praksis flytte landet rundt med barn.

Legger ved linken til barnelova. Kan være nyttig å lese samt nav.no famile

http://lovdata.no/all/nl-19810408-007.html

Ønsker deg lykke til uten å trå alt for mye feil. Det du gjør feil nå kan bli vanskelig å endre senere. Det er nå du legger grunnstenen for videre kontakt med barn.

This is David · Ble Medlem: 20 Okt 2011 Innlegg: 13 Bosted: Sandefjord

Hei jens,

Takk for velmenende råd, men jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt i det du skisserer.

Mulig du er farget av egne erfaringer her, men jeg har på ingen måte 'gitt meg' i denne saken. Her er det snakk om at jeg aktivt har vært i forkant av begivenhetene for å skape et godt samarbeidsgrunnlag, nettopp for å unngå at BM skal miste ønsket om et fungerende samarbeid rundt barnet vårt.

Åja, jeg har da mine krav også =) Men problemet er jo som det blir påpekt her at om det blir en konflikt, så har BM alle mulighetene/rettighetene på sin side dersom det går til konfliktløsning via rettsapparatet. Min hensikt oppi dette er selvsagt å unngå en konflikt der BM ser seg nødt til å stå på disse rettighetene, altså at hun heller skal ønske å samarbeide. Bra for henne, bra for meg, bra for samarbeidet, og ikke minst bra for barnet vårt.

Jeg synes et godt samarbeid er en bedre grunnsten for videre kontakt med barnet mitt enn å skulle tvinge frem mine egne krav. Jeg innser (som jeg har sagt tidligere i tråden) at jeg nok er svært heldig som er i en situasjon der dette overhodet er mulig, og at ikke alle har det like lett.

Jeg ønsker ikke å kaste bort sjansen til å beholde en god tone mellom meg og BM. Derfor velger jeg å gjøre det på denne måten =)
_________________
- and in the end, the love you take is equal to the love you make.. (The Beatles - The End)

PIP · Ble Medlem: 29 Aug 2010 Innlegg: 17

Annonse:

Artikler med lignende innhold

Barneutstyr ved samlivsbrudd
Eiendeler/løsøre ved samlivsbrudd
Fordeling ved samlivsbrudd

Lignende diskusjoner:

Samtale om fordeling av samvær......igjen....
samlivsbrudd og det har klikket for mor...
samlivsbrudd under graviditet

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.

---------
Denne meldingen er autogenerert for å gi deg tips om relevant innhold.

Kjøp gaver til far

Et generelt råd om fordeling ved samlivsbrudd

Artikler med lignende innhold

Lignende diskusjoner:

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.