Kjøp gaver til far

Haganpappa30 · Ble Medlem: 29 Jun 2007 Innlegg: 27 Bosted: Hagan

Jaja...etter at noen av dere sa at jeg burde legge den ut,så gjør jeg det. God lesing. Dere som ikke har vært gjennom dette før,vær sikker på at dere ikke har det minste peil på hvilken reaksjon dere får under fødselen. Jeg trodde aldri jeg skulle reagere slik som jeg gjorde...historien ble skrevet 2 dager etter at det var overstått..
----------------------

Det begynte sent tirsdag kveld med rier og vi begge ble gående oppe både den natten og neste...tok tiden mellom hver rie,men det strakk seg fra 4 min mellom hver og til nesten 30 minutter. Så at det var nært forestående hadde vi liten tro på. Etter 2 våkenetter,håpet vi derfor på at det ville gi seg i løpet av torsdagen slik at vi fikk sovet igjen. Men denne natten ble det bare verre og verre. Nå var det fra 4 minutter til 12 minutter mellom riene,og vi var i løpet av natten i kontakt med føden 2 ganger. Etter venting,venting og telling mellom riene fikk vi beskjed ca 10.30 om at det var på tide å komme opp.Da var det stort sett bare 4-5 minutter mellom riene,og når vi satt i bilen på vei til Ahus håpet vi begge på at det ville gå greit og at fødselen ikke ville ta så lang tid. Men mer feil kunne vi ikke ta,for etter innkomstundersøkelsen hadde min samboer kun 3 cm åpning.Når vi hørte dette,og at riene i tillegg hadde stoppet mer eller mindre opp var vi begge sikre på at vi ville bli sendt hjem igjen. Vår første jordmor ville ikke gjøre det,for at riene stoppet opp ved innkomst var ganske normalt. Det ble tid for vaktbytte og en ny jordmor. Min samboer ble igjen undersøkt og det var ikke noe endring. Vi fikk beskjed om at vi godt kunne ta oss en tur ut for å finne på noe,men da måtte de først overvåke fosterlyden ca 30 min. Når det ikke var spesielt tett mellom riene fortsatt og kl ble nærmere 21.30 bestemte vi oss for å ta oss en tur ut og vi tok heisen fra 12 etasje,fødeavedelingen, og ned til utgangen. Men lenger kom vi ikke før riene satte i gang tettere og ganske sterke. Nå var det plutselig ikke mer enn 2-3 minutter mellom riene,så vi tok derfor heisen opp igjen og ble igjen lagt på fosterlydsundersøkelse. Åpningen ble også sjekket igjen og nå viste det seg,til min samboers lykke,at det var blitt 4 cm og det kunne derfor settes epidural,som hun hadde håpet å kunne få snart fordi riene hadde blitt svært smertefulle. Det ble ringt etter anestesilege,og han kom for å sette epiduralen. Men enkelt ble det ikke. Han satte først en lokalbedøvelse og skulle deretter føre et tynt rør inn til epiduralrommet i ryggen.Han måtte prøve på dette på 3 forskjellige steder ettersom min samboer visstnok var så trang mellom ryggvirvlene.
Til slutt ble den satt inn fra siden av ryggraden,og epiduralen kunne startes.Etter en liten stund kjente Carina at det ikke var smertefullt ved riene lenger,og hun fikk endelig slappet litt av og sov mer eller mindre en time. Da var det som om det ble slått av en bryter,og epiduralen mistet hele sin effekt og da var kl 01.30 ca. Derfra hadde hun så sterke smerter under riene at hun lå og ristet,hylte av smerte og så ganske desperat ut. For meg,som satt ved siden av og ikke kunne gjøre noe var dette rett og slett helt jævlig,unnskyld språket. Dette varte og rakk,og jeg som liksom skulle være der for henne og trøste,støtte og hjelpe knakk fullstendig sammen. Tårene fosset og jeg ble så fortvilet.Dere kan jo selv tenke dere å måtte sitte på sidelinjen når en dere elsker,har det så vondt. Og når det nærmet seg full åpning,hadde hun allerede ligget med pressrier i nesten 1 time,men måtte puste seg,og pine seg gjennom de uten å få presse. For meg som mann er det umulig å i det hele tatt tenke seg hvor smertefullt dette er,ettersom vi er så utrolig heldige og slipper dette. Det skal dere av samme kjønn som meg virkelig være glade for, og dere burde beundre og se opp til deres utvalgte,uavhengig av om dere allerede har barn. For dette er TØFT for de. Men mine tårer fortsatte og fosse,og jeg kan ikke huske å ha reagert slikt noen gang,ikke som voksen hvertfall. Og når vi itillegg hadde en jordmor som virket sur,grinete og som trodde hun var der for å overkjøre alt hva vi sa og følte fordi hun tross alt var en jordmor ble dette svært tøft og frister lite til gjentakelse akkurat nå.
Hun kunne heller ikke skjønne hvordan Carina ikke kunne merke epiduralen,for alt var riktig gjort,så da ga hun rett og slett blaffen i at hun hadde så sinnsyke smerter. Hun kunne jo ikke gjøre noe mer for henne som hun sa.
Men endelig,kl 04.15 natt til fredag 1 februar,ble hun undersøkt og det viste seg at det nå var full åpning. ENDELIG tenkte jeg,og jordmoren sa til Carina at nå kunne hun presse alt hva hun klarte når en rie kom. Hun presset alt hva hun maktet,til å være så sliten,så er det utenfor min fatteevne at hun klarte det overhode.Men hun fortsatte å presse alt hun klarte ved hver rie,men det er jo tross alt et stort hode som skal ut en fødselskanal,og jordmor sa at hun måtte vente litt,for nå nærmet hode seg i å komme ut. Tenk dere det selv,hvordan dere skulle klart dette,som førstegangsfødende. Men slik var det altså,og jeg som satt der jeg gjorde,kunne etter at Carina igjen fikk lov til å presse,plutselig se at hodet til den etterlengtede sønnen vår var halvveis ute,og etter en pressrie kom hele hodet ut,jeg måtte holde pusten og ba vel i mitt stille sinn en bønn til de øvrige makter,for navlestrengen var surret rundt halsen hans. Heldigvis var den ikke stram,og det var ingen fare sa jordmor.Jeg pustet lettet ut,og etter den siste pressrien,kom hele gutten ut,og jeg strigråt av lykke samtidig som jeg skulle prøve å ta bilder av ham,OG klippe navlestrengen.Men det holdt vi også på å bli snytt for,for jordmoren sa at det ikke var tid til slikt tøv,men jeg fikk da lov til slutt når hun så ansiktsuttrykkene våre.Lykkelig som jeg var over den fantastiske jobben min kjære Carina hadde gjort,fikk jeg den "magiske" saksen i hånden,og ble forklart hvor jeg skulle klippe. Carina sa at de var nødt til å ta kameraet vårt og ta bilde av det,noe jeg så på som en selvfølge at de kunne gjøre.De har tross alt denne jobben pga sånne som oss. Men dere vil ikke tro hva hun sa til oss da....:{slikt tull og tøv har vi da ikke tid til,og sånn gjøres ikke her}. Men jeg ble bedt om å være rask for de hadde ikke tid til sommel og tøv. Og dum som jeg var,protesterte jeg ikke,noe jeg angrer bittert på. Men jeg fikk da aller nådigst lov til å klippe strengen,så jeg måtte da være fornøyd nå mente hun i det jeg klippet den over. Tårene fortsatte og fosse idè jeg så de undersøkte ham i fødesengen,og tørket ham. Fikk derfor igjen helt vondt inni meg da han var helt sttille....ikke en gråt kom det. Jordmoren begynte å suge ham i halsen og nesen,og plutselig hørte jeg det som for meg var noe av det nydeligste jeg har hørt,nemlig at han begynte å gråte og bevege armer og ben.Han ble pakket inn i pledd og lagt til Carina sitt bryst,men morkake og sying ble gjort unna. Når jordmor var ferdig med Carina,fikk vi ha fødestuen helt for oss selv i en god stund,da det kom flagg på bordet,og vi fikk tilbud om mat.Slitne og trøtte som vi var takket vi ja til maten,og fikk deretter fred i nesten tre timer,før det kom en barnepleier inn for å veie og måle lengden på ham. Vi kunne lykkelig konstatere at han var sunn og frisk, veide nøyaktig 4000 gram og var 51 cm lang. Resten er ikke så spennende,¨så jeg velger å avslutte her,ettersom jeg igjen,sitter med tårer i strie strømmer bare ved å skrive om dette.Så sterkt var dette for meg følelsesmessig. Velkommen til verden min kjære sønn Emil Aleksander. Verdens nydeligste guttebaby syntes nå jeg...
Hilsen en veldig stolt pappa,Stian. Elsker deg gutten min. Very Happy

Håper dere ikke kjedet dere for mye med denne historien. Confused

_________________
Emil Aleksander kom 1/2-2008
(og nurket kommer 4 mars-12)

Forumet

Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen.

funcle · Ble Medlem: 25 Jan 2009 Innlegg: 58

Uff/gratulerer!

Og håper du tar kontakt med fødeavdelingen igjen når du er klar for det, og forteller hvordan dere opplevde det. Finn ut hvem som er denne jordmorens overordnede og skriv et brev eller noe.

bjorn · Ble Medlem: 04 Feb 2007 Innlegg: 391 Bosted: Hønefoss

pAppaNorD · Skrevet: Tor Apr 02, 2009 11:04 pm Tittel:

Gratulerer så mye!

Helt enig med de to andre, skriv et brev til fødestuen å fortell. Ikke bare om det negative, ta også med noe positivt, det regner jeg med dere har. Håper det iallefall. Synes det er kjempesynd at jordmødre skal si slike ting som "det har da vi ikke tid til her...slikt tøv", og det synes sikkert de aller fleste av denne damens kollegaer også.
_________________
Galskap? Det er å tilbringe et liv i sofaen...
Pappa til Cecilia 03.01.2009 & Sunniva, født 16.08.2011 <3

Gnubel · Skrevet: Tor Apr 02, 2009 11:27 pm Tittel:

Syns ikke det var riktig av jordmora å snakke slik til dere, men kan det ha vært en grunn? Gutten hadde jo ikke gitt lyd fra seg...

Gratulerer med vel gjennomført svært tøff fødsel. Håper ikke ferskingene blir for skremt.
_________________
Stolt far til gutt 29.12.01, jente 05.03.04 og jente 06.11.06

Luffe · Ble Medlem: 05 Jan 2009 Innlegg: 89 Bosted: Tønsberg

GRATULERER!!!

Det var en tøff historie.
Vi var veldig heldige med Jordmor og barnepleier studenten osm hjalp oss. Samt at vi brukte et par døgn kortere tid.

Men første møtet med jordmoren var ikke så vellykket. Da lurte min samboer på om hun kunne be jordmoren dra til H.... Men de ble "perlevenner" etterhvert.
Mitt spørsmål er da, for min neste og alle andre som er på vei.
Kan man be om å få bytte jordmor under veis? Det er jo flere som er mindre happy med gretne jordmødre!!!

Lommedøl'n · Ble Medlem: 11 Feb 2009 Innlegg: 68 Bosted: Kolsås

veldig interessant lesning, du skal takk for titten. Begge fødslene har endt i keisersnitt, så dette får jeg ikke oppleve. Virker som om det er veldig på godt og vondt. At det setter spor og bygger karakter er vel gitt.

Gratulerer Very Happy

_________________
Markus - 04.07.2007
Tiril - 05.03.2009

BompiBjørn · Ble Medlem: 25 Aug 2007 Innlegg: 410 Bosted: Kolbotn

Først, Gratulerer!

Deretter, synd dere fikk en slik dårlig opplevelse av fødselen. Vi fødte på også på Ahus, i juni, og kan heldigvis ikke kjenne oss igjen. Det var en selvfølge at jeg skulle klippe navlestrengen, og selvfølgelig kunne de ta bilde.

Jeg kan bare følge opp om de andres oppfordring om å gi sykehuset en tilbakemelding på hvordan dere opplevde det. Forhåpentligvis er det noe de tar lærdom av slik at andre ikke opplever det samme. Nå får dere nyte den lille, og kose dere i tiden fremover. Gratulerer så mye igjen. Smile

_________________
Stolt pappa til to, 050608 og 311209 Very Happy

Annonse:

Artikler med lignende innhold

Reise offshore i forkant av termin.
- Fedre har ingen rettigheter
Dataspillets historie

Lignende diskusjoner:

Da jeg ble pappa - en historie
nok en trist historie på gang?
Hvilket sete etter 13KG?

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.

---------
Denne meldingen er autogenerert for å gi deg tips om relevant innhold.

Kjøp gaver til far

En frustrerende og intens historie etter fødselen..

Artikler med lignende innhold

Lignende diskusjoner:

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.