Kjøp gaver til far

Valander79 · Ble Medlem: 04 Mar 2009 Innlegg: 4

Hei, det er sikkert mange her som har følt at rollen som pappa blir satt på prøve når eksen får seg ny "kjæreste", hos meg gjør det det hvertfall, alt vrir seg inni meg og jeg er ikke helt sikker på åssen jeg skal takkle disse føelsene, SELVFØLGELIG kommer jeg altid til å være pappan hennes, men tror ikke alle kan tenke seg til de føelsene JEG har som en far, dette virket kanskje litt vannskelig forklart Very Happy

MEN min datter betyr ALT for meg, og skal det komme inn en ny kar i hennes liv, så ja da føler jeg at jeg blir satt på "prøve". Hvordan har dere som er i samme situasjon som meg takklet dette? Confused

Forumet

Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen.

super-ss · Ble Medlem: 22 Jan 2010 Innlegg: 16

Nå har ikke jeg vært i din situasjon men heller i stikk motsatt situasjon. Jeg var den nye karen som kom.

Nå skriver ikke du noe om hvor gammel dattern din er eller hvor mye du har henne men ett lite tips vil jeg gi på veien som desverre ikke har blitt gjort av faren til barnet i min situasjon. Vær en aktiv del i hennes liv. Finn på ting når du har henne osv.. Og uansett hva som skjer vil hun alltid se på deg som sin far Very Happy

Valander79 · Ble Medlem: 04 Mar 2009 Innlegg: 4

Hei super-ss, jeg har min datter 3 dager i uka og annen hver helg, hun er 3 år, og jeg kan trygt si at jeg er en pappa som altid stiller opp, vi finner på mye og leker masse. Very Happy

Grunnen til at jeg spørr her på forumet etter andres reaksjoner eller hvordan andre har taklett en lik situasjon som den jeg er i, er fordi jeg selv ikke har noen andre som jeg kan snakke med om det, de kompisene jeg har er så og si litt "blinde" for sånt siden de ikke har barn selv Very Happy

avec · Ble Medlem: 21 Feb 2010 Innlegg: 23

Jeg vet ikke helt, men jeg kjenner jeg gruer meg til den dagen hun har fått en ny kar som introduseres for barna. Man vil liksom være den eneste for sine egne barn.

Samtidig er jeg veldig opptatt av at min fremtidige kjæreste skal være glad i mine barn, og at de kan bli glad i henne.

Jeg håper vel igrunn at han skal være en kar som jeg kommer godt overens med. Det tror jeg vil gjøre alt mye mye lettere. Det tar nok litt tid da, siden det var hun som forlot meg. Utroskap og fanteri, så lett blir det nok ikke.

Dantherma · Ble Medlem: 14 Apr 2010 Innlegg: 1

Hei.......Nettopp meld meg inn her og denne tråden tok jeg til meg med en gang..
Jeg har to gutter sammen med ei flott dame som jeg hadde vært sammen med i 12 år. Tankene raser i hodet på meg fra jeg våkner til jeg legger meg, drømme rom natta å får sjelden ro Shocked

. Bare så det er sagt så var vårt brudd rent og pent, jeg kjøpte hus i nabolaget til mor for å ha felles skolekrets og til barnas beste. Vi har delt høytider sammen med barna da ingen av oss har fått oss nye partnere. Levde i et platonisk forhold siste 4 årene helt til hun turte å "droppe" meg. Bittherheten over å bli dumpet ble raskt erstattet av ansvarsfølelsen for barna våre. Jeg tar barna med ut i skogen på ski, til fots, jakt, fiske og aktiviteter generelt. Hun har mere slike aktiviteter inne på lekaland og lignende med barna og venninnene.
Så til tråden : Tanken på en ny mann som skal være sammen med mine barn har, og sliter litt i meg enda selv om jeg vet at hun velger en mann som er snill mot henne og mot mine barn. Er jeg redd for å bli målt opp imot den nye mannen? Kan bare håpe at den nye karen er en skikkelig real fyr! Håper hun finner en som selv har barn og dermed vet hva det dreier seg om.........Alt av slike tanker blusset opp nå da jeg sist var innom å så p-piller på badet hennes(på benken)....hun ville ikke bruke det de siste årene med meg og sex var det lite av Confused

. Nå lirer jeg vel av meg mye usammenhengende på en gang men, men.......Jeg har selv møtt flere damer, men klarer ikke føle mere for dem(2 år siden bruddet). Gidder ikke stresse følelsene og vil ikke "ta til takke" med ei bare for å ha et fornuftig forhold. Er redd for at barna skal like den nye mannen bedre enn meg..kanskje han ikke er så "streng" med tanke på vanlig oppdragelse da det ikke er hannes barn? Jeg har regler som skal føges og kanskje er det lettere for barna da å like en som ikke har så mange regler, men igjen må jeg vel bare stole på Mor sin dømmekraft! Skulle ønske jeg hadde noen å snakke med om slike tanker Cool

Forholdet med mor er til nå vært utrolig bra og vi berømmes av de rundt oss for dette. Sett for mange rundt oss som bruker barna og krangler om alt......
Vi begge elsker barna våre og gjør det vi kan for dem. Samarbeide rom alt på skole, barnehage og utgifter. Ble dette innlegget for langt og usammenhengende for moderator bare "kutte" litt.......
Takk for at jeg kunne lufte meg litt Very Happy

Føles litt bedre å faktisk få delt dette med noen.

svarte · Ble Medlem: 26 Mar 2010 Innlegg: 1

Dantherma, nå ble jeg litt redd selv da jeg er i samme situasjon og har egentlig sett for meg at meg og dama kommer til å gjøre det samme med hus situasjon. Og den p-pille situasjonen vil jeg ikke oppleve.
Valander79-Har tenkt mye på at hun kommer til å få ny kjæreste, nye one nights og mange ufortjente tullinger som ja..ikke er god nok for henne. Etter mange år med sånn tenking har det oppstått en tanke som sier at jeg skal gjøre alt for å holde den muligheten vekke. Men nå er jeg kommet opp i en situasjon der det ikke er opp til meg lenger uansett hvor mye jeg jobbet for å få det til å gå.Hun tenner rett og slett ikke lenger på meg.Toget er gått. Crying or Very sad

Det er en ny tid, den skal brukes til å ha det gøy, treffe folk, få venniner, kompiser,date og bygge opp det mennesket jeg en gang var. Det tror jeg er løsningen, stol på ex'n.Ta et nytt tog bare ikke nsb:-)Prøv å godta at det kommer til å skje,det gjør det. Hun fant deg og du var jo grei? Hun har god smak og kommer ikke til å utsette barna deres for unødvendig ¨trekk¨ forhåpentligvis. Ta deg en paraply drink med kompisene dine og lev det livet de kjører så vær pappa når du har datteren din:-)

Viking · Ble Medlem: 03 Feb 2009 Innlegg: 58

Mye intressant lesing, og dette er utvilsomt et av de ekleste og vanskeligste aspektene ved ex'er

Selv lever jeg godt, godt over 2 og et halvt år etter bruddet, jeg slapp heldigvis alt dette med å ta stilling til en eventuell ny kjæreste, guttekjæreste ihvertfall. Ex'en fant seg ei trivelig jente, nesten et år etterpå, og jeg har uten tvil mindre problemer med å akseptere henne enn en eventuell mannlig kjæreste.

selvfølgelig var det tungt og svelge, det at hun faktisk byttet fil etter forholdet med meg, det får man til å tenke litt. Men etter flere gode overbevisninger har jeg gått med på at det er iallefall ikke MIN feil alene Razz