Kjøp gaver til far

Scirocco · Ble Medlem: 03 Des 2009 Innlegg: 14 Bosted: Oppland

Situasjonen hos oss er som følger:
Vi har tre barn i huset. To gutter på 10 år som hun har fra tidligere forhold. Og så har vi en datter på snart ett år.
I tillegg til dette har min samboer en voksen datter på 21 som fortsat bor hjemme og som ikke bidrar økonomisk i det hele tatt.
Vi har begge relativt lik lønn.

Vi har en todelt økonomi hvor vi begge overfører et bestemt beløp over til en felles konto. Fra denne kontoen trekkes alle faste regninger. I tillegg har vi et felles kort på denne kontoen som vi bruker til all handling av mat og husholdningsartikler. Totalt går det 28000 inn på denne kontoen i mnd.

Så til spørsmålet mitt. Er det flere av dere som er med på å dele helt likt i tilsvarende situasjon?

Grunnen til at jeg vil høre litt mer om dette er at jeg for tiden driver å betaler ned på en del gammel gjeld. I tillegg til at jeg måtte kjøpe meg ny bil her for en stund siden gjør at jeg på slutten av mnd sitter igjen med veldig lite penger.

Hva er det som er normalt når det gjelder å dele på utgiftene? Min samboer klager for eksempel veldig ofte over at det som oftest er hun som kjøper klær til vårt felles barn. Jeg bidrar også, men som oftest ender det opp med at hun er ute og handler og så må jeg overføre penger til henne slik at vi begge har bidratt like mye. Dette føles fryktelig urettferdig da jeg faktisk er med på å dele utgiftene på hennes barn 50/50, med unntak av fritidsaktiviteter, klær og sånne ting. Selv om jeg også av og til har kjøpt et par sko og betalt for felles reiser osv.

Er det feil av meg å sette ned foten og kreve en fordeling hvor hun bidrar mer på de daglige utgiftene som mat, strøm osv?

Nå skal det sies at jeg i utgangspunktet ønsket å ha en mest mulig felles økonomi, da jeg føler at dette blir mye enklere så lenge vi eier hus sammen og i utgangspunktet lever som gifte og har planer om å gjøre det i fremtiden. Da blir det for mye "pes" å dele opp regninger, hvem spiser mest, denne mnd har jeg dårlig råd og kan ikke være med på kino osv osv...

Forumet

Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen.

jens · Ble Medlem: 11 Jan 2011 Innlegg: 191

Det er en vanskelig sivasjon du er i nå som dere er uenige om hvordan dere skal fordele utgifter til barna.
Du vil alltid bidra noe til hennes særkullsbarn gjennom mat og borutgifter. Slike utgifter er vanskleig å skille ut med beløp selv om det finnes satser på dette.
SIFO har satser på det meste.
Din sambo sine særkullsbarn får barnebidrag, eller forskot om barnebidrag ikke betales av barnefar.
Ville slik som du beskriver det foreslått å snakke om dett at barnebidragene er til hennes særkullsbarn.
Du skal selvfølgelig være med å betale for ugifter til deres felles barn. Kanskje du kunne ta med barnet og kjøpe sko neste gang, og hun gangen derpå?
Datter som din samboer på 21 har som bor hos dere bør bidra i form av en "husleie" om hun jobber. Er hun under utdanning bør hun da i det minste gjøre litt "husaarbeid" for mat og og opphold.
Synes heller ikke du skal dekke noen direkte utgifter til henne, dette pga hun er særkullsbarn og er såpass gammel.
Mulig noen synes jeg er litt strenge men er da viktig for din del at du føler deg komfortabel med sivasjonen og ikke blir overkjørt.
Når du gikk inn i dette forholdet hadde dere snakket om hvordan utgifter skulle fordeles?

Scirocco · Ble Medlem: 03 Des 2009 Innlegg: 14 Bosted: Oppland

Takk for svar.
Jeg synes ikke du er for streng i dine råd. Tvert i mot.

Jeg ser at jeg bruker veldig mye ord på å forklare meg. Men summa sumarum så koker det ned til at jeg i den situasjonen jeg er i nå har en oppfattelse av at det tas som en selvfølge at jeg skal være med å betale for hennes barn. Og det har jeg gjort av fri vilje saker mener at når man lever sammen slik som vi gjør er det aller mest hensiktsmessig at man tenker som så at vi er én familie og da er det ett fett hvilken konto pengene kommer i fra. Problemet oppstår i det situasjonen har blitt sånn at jeg sitter igjen med så lite på slutten av mnd til meg selv at jeg faktisk ikke har råd til å kjøpe en ny utedress til min datter til tusen kroner.
Dette blir da brukt i mot meg når jeg ikke handler like mye klær som samboer gjør.
Jeg skulle selvsagt helst ha brukt pengene på min datter på nesten ett år istedenfor å betale for mat, strøm, toalettsaker osv til hun som er 21! Pluss at det har blitt en selvfølge at jeg betaler halvparten av det samme til to unger til. I tillegg har jeg brukt penger på dem når hun har vært blakk. Jeg kjøpte for eksempel nye senger for 5000 kroner når vi flyttet til nytt hus fordi de gamle ikke var bra nok. Og den gangen hadde min samboer ikke råd til dette. Forøvrig er ikke dette et problem i seg selv. Problemet oppstår når det kreves millimetermål på hva vi bidrar til vår felles datter, mens det ikke tas med i regnestykket at jeg bruker mye mer penger på hennes barn ender jeg strengt tatt tror jeg er forpliktet til.
Og det er spørsmålet mitt. Er jeg forpliktet til å bidra til hennes barn, eller kan jeg for eksempel si at vi skal dele 60/40?

jens · Ble Medlem: 11 Jan 2011 Innlegg: 191

Hei igjen.
Ut fra det jeg forstår er du ikke forpliktig til noen forsøring ovenfor hennes særkulls barn. Dette tørr jeg ikke garantere,men du spørre advokaten her på forumet eller en annen nettadvokat.
Men er vanskelig å ikke bidra noe til hennes særkullsbarn da dere bor sammen, og barna skal ha det mest mulig likt.
Men når det gjelder dyre klær og senger synes jeg du skal holdes utenfor.
Prøver å tenke selv om jeg hadde vært BM her. Da ville jeg tenkt meg nøye om før jeg ba om at stefar skulle betale senger og klær til mine særkulls barn.
Parkdress er dyrt, mend et finnes billigere merker en "reima" ol.
Møbler kan en kjøpe brukt om det er dårlig økonomi. Leser jeg gjennom linjene at du synes det er litt råflott av BM og din partner noen ganger det som handles?
Har selv handlet møbler og klær brukt bortsett fra sko, det fungerer bra.
Synes dere burde ha en egen konto til bruk for klær,barnehage og utstyr til felles barn. En regningskonto som dere har til strøm, kommunale utgifter, mat og annet av utgifter som faller inn under vedlikehold på bolig.
Da får du synliggjort dine utgifter både på barnet dere har felles, og det dere har til bolig og mat.
Det du betaler inn til kontoer kan varier ut fra ders inntektsevne.
Til konto for bofellesskapet kan det også legges til grunn hennes særkullsbarn.
Trekk av lønnskonto til felleskonto kan gjøres fast hver mnd.
Men gjentar at jeg ville stilt krav til hennes datter på 21 år, enten i form av arbeidsinnsats om hun er student ,eller betaling om hun jobber.
Dette er helt vanlig for de jeg kjenner til, hun har faktisk godt av å lære å betale for seg, det kan rett og slett være sunt å lære at det ikke er gratis å leve.
Har dere en bil til familien må utgifter til denne også deles over felles regningskonto.

Scirocco · Ble Medlem: 03 Des 2009 Innlegg: 14 Bosted: Oppland

Når det gjelder datter på 21 kunne jeg ikke vært mer enig. Hun er vel alene en av hovedgrunnene til mye av den dårlige stemningen her i huset. Jeg mener at hun burde ha en kontrakt hvor det var nedfeldt hva hun skulle bidra med og så kunne hun selv velge om hun ville bidra på sin måte eller finne seg et annet sted å bo.

Men her i huset er det ikke aktuellt å stille noen som helst krav til henne. Det vil si det blir stilt krav, men hun vet at BM aldri vil be henne å flytte uansett hvor mye krangling og dårlig stemning hun lager.

Missforstå meg rett, men jeg og den eldste jenta går godt overens, men BM lager faktisk det meste av ubehag ved at hun i det ene øyeblikket kan overlate til meg å være den som skal stille krav til henne, mens hun i neste øyeblikk stiller seg bak dattra si når jeg for eksempel sier at hun enten får stille opp og gjøre sin del av husarbeidet eller finne seg et annet sted å bo.
Min påstand er at dette ikke er det samme som å kaste henne ut da hun faktisk har et reelt valg. Men det er helt tabu å i det hele tatt nevne dette. Det er faktisk så ille at mor blir hysterisk rasende dersom jeg i det hele tatt kritiserer hennes datter... Ergo sitter jeg i den situasjonen at mor tar det som en selvfølge at vi skal dele likt på alle utgifter (Ned på krona) men jeg har ingen ting jeg skulle ha sagt vedrørende en voksen jente som bor i huset og ser det som en selfølge at hun får maten servert, klærne vasket, alle toalettartikkler osv osv...

Vi har egentlig ikke dårlig råd, så dette burde ikke være et problem. Vi tjener begge ca 400K i året. Men jeg vet jo at hun i tillegg til lønn mottar barnebidrag for to barn som også holdes utenfor regnskapet. Ergo sitter hun igjen med mer penger en meg når alle regninger er betalt og maten er handlet inn. Da er det litt surt at hun faktis handler Reima parkdress som hun forlanger at jeg skal være med å betale på siden det er min datter. Og i utgangspunktet har jeg ikke noe problem med å kjøpe mærkeklær, men jeg har ikke råd når jeg har betalt halvparten av alle utgifter og vi er tre voksne og tre barn i huset, hvor kun det ene barnet er mitt!

Annonse:

Artikler med lignende innhold

Mest diskutert i uke 14
flytte hjemmefra
Vi gratulerer bruker nummer 1000

Lignende diskusjoner:

Jeg savner barna mine
mine rettigheter

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.

---------
Denne meldingen er autogenerert for å gi deg tips om relevant innhold.

Kjøp gaver til far

Dine, mine, våre... Et økonomispørsmål.

Artikler med lignende innhold

Lignende diskusjoner:

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.