Kjøp gaver til far

Fjellreven · Ble Medlem: 04 Okt 2010 Innlegg: 2

Dette må være en av de mest vanlige temaene og problemene for aleneforeldre, og jeg har lest mange av dem for å lære om lover, regler og vanlig/beste praksis.
Min vinkling på dette har jeg ikke hørt om før - så derfor våger jeg meg frempå med min første post her på VBP Smile

De harde fakta er:
Jeg ba om skilsmisse etter 15 års ekteskap. Vi har tre barn 2,7 og 11 år. Bosted i alle år har vært vest i landet (nær min familie) nesten utelukkende pga min jobb.
Skilsmissen foregikk i fred og fordragelighet, jeg har daglig omsorg for eldstemann, hun har daglig omsorg for de to yngste. Samværsavtalen er 60/40, med fokus på at ungene skal være mest mulig sammen og med en rullering som har færrest mulig forflytninger iløpet av en måned.
Vi har alltid vært meget klare på at vi ikke ønsket å skille ungene.
Frem til nå har hun bodd i vårt felleseide hus, men jeg er i ferd med å kjøpe henne ut.

Nå ser det ut som virkeligheten har innhentet henne, og hun savner forståelig nok familien sin østpå og vil flytte (45 mil). Implisitt betyr dette at hun ønsker å ta over daglig omsorg for alle tre og ta de med seg.
Det innebærer at jeg må "frasi" meg min daglige omsorg for eldstemann - noe jeg er meget skeptisk til å gjøre iom. at hun hadde flyttet ganske raskt dersom hun kunne - uten å ta spesielt mye hensyn til meg.

Jeg har undersøkt mine muligheter til å flytte på meg, men det er meget utfordrende - ikke minst økonomisk. I den sammenheng har jeg gitt henne beskjed om at det ikke lar seg gjøre i dagens situasjon - og at jeg ikke ønsker å se at ungene flytter så langt bort at jeg ikke kan være en aktiv part i deres hverdag.

Samtidig ønsker jeg ikke å være urimelig, og har forståelse for at hun søker hjemover etter så mange år i utlendighet. Jeg vil gjerne prøve å finne en løsning og ønsker deres råd på et alternativ som jeg har sett for meg.

Hun blir boende i nærmiljøet frem til minstemann skal starte på skolen, og flytter til hjemstedet sitt med alle tre før skolestart.

Det er da snakk om ca 3.5 år frem i tid, noe som gir meg mulighet til å fortsette å være en aktiv pappa for barna i en periode som jeg ser på som veldig viktig.
De to største vil da være i en alder hvor det er lettere å kommunisere over avstand. Økonomisk vil jeg også være ferdig med en del ryddeprosjekter i en forsåvidt grei, men akkurat nå belastet økonomi og jeg vil ha større muligheter til å kunne reise for å ha samvær.

Jeg har barna mye, og det er brutalt å måtte bytte ut aktivt samvær med de jeg elsker med en utgiftspost på opptil 10K/mnd. Hadde det enda vært å betale for å beholde samværet så hadde det jo vært et argument... men dette er jo tap på tap..
I tillegg er det jo en stor ulempe at jeg ikke lenger vil ha den berømte "terrorbalansen" som det å ha daglig omsorg for eldstemann faktisk er. Uten hadde hun trolig flyttet uten hensyn til meg.

Det eneste alternativet til ovenstående løsning jeg kan se nå, er at hun flytter med de to yngste og at eldstemann blir boende hos meg. En løsning jeg IKKE liker.

Har du innspill til dette og/eller andre mulige løsninger så er det bare å synge ut.

Forumet

Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen.

SirWoody · Ble Medlem: 04 Okt 2010 Innlegg: 2

går du med på at hun resier bort når minstemann begynner på skole?
jeg mener at begge parter burde offre seg for det som en gang ble bestemt, og satt dere inn for...

Jeg og fruen gikk fra hverandre i februar måned, og har kun 1 felles unge, men, men nå har hun bestemt seg for at hun vil flytte vekk, bare 3 timer vekk men uansett, så mener jeg at barnet mitt som når er 2,5 år skal ikke lide for hva som skjedde mellom foreldrene... jeg vil offre årene fram til barnet mitt er 16 år, der barnet kan bestemme hvor en selv skal gå skole og om en vil bo alene eller sammen med ene foreldrene. Jeg vet det høres lenge og brutalt ut kanskje, men jeg synes det at om moren til barnet mitt flytter, skal hun ikke ta barnet med seg. Fordi om hun tar barnet med seg, så ødelegger hun far og sønn forholdet. jeg haaaaater tanken på at jeg ikke får se sønnen min mer enn annen hver uke...

Hun tar ifra meg den beste og største og mest seriøse rollen i livet mitt....
Kvinnfolk har en ufattelig urettferdig rett til å gjøre hva faen de vil....
Fra min sønn ble født til vi skilte lag, tok hun lite ansvar for sønnen vår... hater falskhet or urettmessighet.... unsjyll... nå sitter jeg her å provoserer meg selv...

jeg mener du burde stå på ditt, du har like mye rett til å fortsette farsrollen din som hun har med morsrollen din mener jeg, men at begge må offre sin tid til å gjøre det godt for sine barn... og i min mening fram til barnet er 15-16 år...

Jeg bor her på vestlandet, har ingen familie, har noen få venner, men jeg blir her for min sønn, ihvartfall fram til han er gammel nokk til å velge skole og velge bosted.

Fjellreven · Ble Medlem: 04 Okt 2010 Innlegg: 2

Hei,

takk for kjapp respons.

Om jeg går med på at hun reiser når minstemann skal begynne på skole... vel i utgangspunktet ikke i det hele tatt, men slik situasjonen er nå så er den fastlåst, og worst case så blir det splitt av ungene hvis hun insisterer på å flytte.

Hva kan jeg gjøre? Det er ikke til ungenes beste, men hvis hun ikke tenker (nok) på det selv så må jeg gjøre det.

Denne diskusjonen tar jeg høyst sannsynlig på familievernkontoret - men jeg må finne ut hva jeg bør/kan kreve i en slik setting - og er selvfølgelig spesielt interessert i andre som måtte være/ha vært i samme situasjon som meg.

SirWoody · Ble Medlem: 04 Okt 2010 Innlegg: 2

Jau, lurt å snakke med de så fort som mulig Smile

jeg er også så heldig så heldig å ha en advokatforsikkring i LO.
der får jeg dekket inntil 2 mill i saksomkostninger inkludert egenandeler Smile

jeg ga x'n forslag om at jeg kan "overta" omsorgen, der at han går her i barnehage, men så kan hun "låne" han inntil 2 uker i måneden der at moren er dagmamma. men ho gikk i går ikke med på det, fordi hun er redd for gi fra seg omsorgen fordi sønnen vår er mest sannsynlig det siste barnet hun får.... så vi får se hva som skjer.

du sier du ikke har valg... jeg villet kjempe for retten på ungene, så om du vinner, blir hun nesten garantert boende i nærheten inntil videre, og mister derfor ikke foreldrene sine... som er det viktigste... det er ikke egoisme, det er hun som er egoistisk som ikke tenker på barnets beste...

Annonse:

Artikler med lignende innhold

Flytting ut av region
Mor vil flytte til en annen landsdel
Spørsmål om barneloven og paragraf 35

Lignende diskusjoner:

Brudd - hva er barnas beste, egentlig?
skal jeg flytte og hva vil skje?
mor vil flytte barnet:(

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.

---------
Denne meldingen er autogenerert for å gi deg tips om relevant innhold.

Kjøp gaver til far

Barnas mor vil flytte langt

Artikler med lignende innhold

Lignende diskusjoner:

Er du ikke medlem enda? Registrer deg idag, det tar bare noen sekunder.

Vi har også gaver til nybakte fedre og mødre.