|
|
| Vis Forrige Tema :: Vis Neste Tema |
| Av |
Innlegg |
dulle76

Ble Medlem: 06 Mai 2009 Innlegg: 7 Bosted: Oslo
|
Skrevet: Ons Mai 19, 2010 8:44 am Tittel: Barnas aktiviteter |
|
|
Har to gutter med barnemor, som ikke er helt "ferdig" med meg enda. Det er to år siden vi gikk fra hverandre, og jeg har fått ny kjæreste siden den gang.
Ved barna sine aktiviteter vil jeg gjerne at min kjæreste skal være med, men barnemor nekter dette. (jeg har aldri hatt med meg kjæresten min på barnas aktiviteter før) Jeg og barnemor hadde en lang lang diskusjon om dette i jan/feb i år, der hun forklarte hvorfor hun ikke ville at jeg skal ha med kjæresten min...
greit nok...
jeg forholdt meg til det, inntil den dagen barnemor har med seg sin nye kjæreste på et skirenn der begge guttene mine var med... vanligvis får jeg mail om alle disse aktivitene guttene deltar på fra mor, ettersom det er hun som står på mailinglisten... men denne ene gangen hadde hun ikke gitt en eneste lyd fra seg om dette skirennet... "heldigvis" visste jeg at det var skirenn, så jeg gikk jo selvsagt for å se på guttene...
Fra da av sa jeg til barnemor at nå er hele "avtalen" lagt i grus, og fra nå av kan jeg ta med meg min kjæreste hvis jeg vil det, den uken jeg har guttene...
I dag skal eldstemann spille kamp, og siden kjæresten min skal passe guttene etter kampen, så skal jo hun naturlignok være med... Snakket med barnemor tidligere i dag, og hun lurte på om hun kunne være med oss, noe jeg selvsagt sa ja til, men at kjæresten min skal også være med.. da vil ikke barnemor være med..
og så sier hun at barnepsykologer anbefaler at mor og far ikke bør dela på aktiviteter sammen, ettersom barna kan få forhåpninger om at far og mor skal flytte sammen igjen....????? Dette var det barnepsykologer anbefaler...???
Finnes det noe som tilsier at far og mor ikke skal delta på barnas aktiviteter sammen????????
Jeg synes det høres helt hårreisende ut!!! |
|
| Til Toppen |
|
 |
Forumet
|
Skrevet: - Tittel: - |
|
|
Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen. |
|
| Til Toppen |
|
 |
kjas Moderator

Ble Medlem: 06 Feb 2006 Innlegg: 1377 Bosted: Tønsberg
|
Skrevet: Ons Mai 19, 2010 12:58 pm Tittel: |
|
|
Det finnes helt sikkert barnepsykologer som sier dette på lik linje som at det finnes de som sier det motsatte. Det kommer vel litt an på hvordan forholdet mellom foreldrene er. Slik du forklarer det høres det jo ut som at stemning og samarbeid er nokså bra (utenom det med nye kjærester), så jeg skjønner ikke at det skal være til skade for barna at dere begge deltar på barnas aktiviteter. Tvert i mot tror jeg det er veldig sunt; det viser at man har et naturlig og avbalansert forhold til samlivsbrudd.
Vær ryddige og ærlige med hverandre, og bli enige om at siden livet går videre for begge, bør man kunne få lov til å stille sammen og med evt. nye partnere. _________________ Pappa til Brage - født 09.09.2006,
og Ronja - 02.08.2009.
Moderator på forumet, så husk reglene.
Gi Blod! Bli blodgiver. |
|
| Til Toppen |
|
 |
faxe
Ble Medlem: 23 Jan 2010 Innlegg: 49 Bosted: Østfold
|
Skrevet: Ons Mai 19, 2010 3:31 pm Tittel: Re: Barnas aktiviteter |
|
|
Som det blir nevnt over, så fins det sikkert barnepsykologer som mener både det ene og det andre. Jeg ville ikke tatt dette for altfor god fisk.
Min samboer har 2 barn. Hun ble skilt for cirka 3 år siden. Pappaen til barna fikk seg kjæreste rimelig raskt. Jeg kom inn i bildet for 2,5 år siden.
Hele tiden har min samboer og barnas pappa deltatt på aktiviteter sammen med barna. Etterhvert deltok jeg også på noen av disse aktivitetene (ikke alle), og pappaens kjæreste deltar også på noe. Av og til alle 4 sammen.
Barnas bursdager feires sammen. Dvs at både mor og far deltar (står for arrangementet), og både jeg og pappaens kjæreste er med på deler av bursdagen.
Barnas alder var 4 og 6 ved skilsmissen. De er nå 7 og 9.
Til å begynne med håpet de nok at mor og far skulle finne sammen igjen. Etter at moren og jeg ble samboere, så hadde de også kommentarer som at de skulle ønske at jeg ikke bodde der, og at hun og pappaen skulle flytte sammen. Spesielt når jeg skulle markere meg som ansvarsperson, og sette grenser for dem.
Men dette har nå gått over. De har akseptert at situasjonen er som den er. Mamma og pappa bor ikke sammen, og de har nye kjærester begge to.
Det vil si at jeg tror ikke noe på barnepsykologene som sier at dette ikke er sunt for barna. Tvert imot, så ser de at det går an å være venner selv om man ikke er kjærester mer. Og de ser at det var ikke deres skyld at det ble som det ble. Og både mamma og pappa er glade i dem.
Ungene må forstå situasjonen, og min erfaring er at de tilpasser seg raskt. |
|
| Til Toppen |
|
 |
Annonse:
|
|
| Til Toppen |
|
 |
|
|
|
|
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet Du kan ikke svare på temaer i dette forumet Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|