Kjøp gaver til far

spent77 · Ble Medlem: 26 Jan 2006 Innlegg: 27 Bosted: Oslo

Vi har opplevd spontanabort i dag (gravid for første gang) og det var en sterk opplevelse.

I en sånn situasjon er det fullt forstålig at mor kan få sørge og ta det med ro noen dager, med fedre har vel også behov for denne prosessen.

Er det noen som har erfaring fra hvordan arbeidsgivere reagerer på dette?

Forumet

Er du lei reklame? Registrer deg idag, innloggete brukere ser ikke denne reklamen.

5 Barns far · Ble Medlem: 22 Jan 2006 Innlegg: 74 Bosted: Nord-Møre

Jeg kan si at jeg har vært i samme situasjon. Min samboer mistet sitt ufødte barn når hun var 3 mnd.på vei. Så jeg vet utmerket hva dere går gjennom nå. Men jeg trur at arbeidsgiver ikke bryr seg om dette i stor grad. De vil si at..."oi, det var synd,bedre lykke neste gang", eller noe sånt. Min samboer var sykemeldt i 2 uker. Men det var fordi hun mistet en del blod. Så mye at mannen med hjåen sto og dunket henne på skuldra. Men det er selvfølgelig et sjokk, så det er ikke uvanlig at kvinnen sykemelder seg.Men jeg håper dere prøver igjen.
_________________
Ikke gå med bøyd hode...carpe diem...og lev livet til det fulle !!
Jeanette-Madeleine 12.06.89
Eivind-Alexander 01.04.95
Camilla-Jasmine 31.07.97
Odd Simen 24.08.03
Ole Johnny 25.11.05

Kai H · Ble Medlem: 17 Jan 2006 Innlegg: 459 Bosted: Rælingen

Beklager at dette skjedde. Ingen hyggelig nytt. Jeg har ikke hørt noe om arbeidsgiveres reaksjon, men jeg tror den kan være like forskjellig som fedres reaksjon, for alle opplever og reagerer forskjellig på en slik beskjed. Jeg tror heller at du skal ta deg en prat med fastlegen og evt få noen dagers sykemelding.
_________________
Pappa til Tobias siden 9. des 05

5 Barns far · Ble Medlem: 22 Jan 2006 Innlegg: 74 Bosted: Nord-Møre

Enig med Kai H. Ta deg en tur til legen og forklar legen hva du føler og få en sykemelding hvis du føler at det er det du trenger. Jeg tok meg fri noen dager selv. Trengte det følte jeg.
_________________
Ikke gå med bøyd hode...carpe diem...og lev livet til det fulle !!
Jeanette-Madeleine 12.06.89
Eivind-Alexander 01.04.95
Camilla-Jasmine 31.07.97
Odd Simen 24.08.03
Ole Johnny 25.11.05

spent77 · Ble Medlem: 26 Jan 2006 Innlegg: 27 Bosted: Oslo

Hei, og takk for svar. Kommer nok til å være hjemme noen dager, er tøft siden jeg akkurat har skiftet jobb i tillegg...

Er vanskelig å sette ord på den følelsen å miste, men i dag (var på sykehuset i går) er jeg så "sint" eller oppgitt med tanke på møte med helsevesenet.

Når vi satt og ventet og ble mottatt der, eksisterte jeg overhodet ikke hverken for sykepleier eller gynekolog. Gynekologen tok men min kone inn og lukket døren, uten å veksle et ord med meg, å sa til min kone etter at døren ble lukket at " det er jo du som igrunn bestemmer om din mann skal være med inn". Det ville vi jo begge to, men også der inne eksistrete jeg ikke.

Maken til umenneskelig oppførsel har jeg aldri vært med på, det første hun sier er at dette er nok en SA, og sier "jaja, du er jo bare 6 uker på vei..." Jeg er så provosert at en i helsevesenet som har en slik job kan få seg til å si det- spiller ingen rolle for meg om hn var gradiv i 6 uke eller 3 mnd- gledet oss like mye og var like glad i det inne i magen uansett. Jeg oppfattet det nesten at det var utidig masete at vi kom for å få dette undersøkt.

Et lite hjertesukk her bare....

snokleby · Skrevet: Søn Jan 29, 2006 12:11 pm Tittel:

Utrolig trist å høre det dere går igjennom, og provoserende å se hvordan helsevesenet ignorerer pappaen i dette... Likestillingen er tydeligvis ikke alltid tilstede.

Jeg har ikke opplevd det samme selv, så vanskelig å komme med noen "gode råd". Men håper ihvertfall at det går bra hvis dere prøver på nytt senere...
_________________
Stolt pappa til Filip og Pernille!

Stikk også innom foreldreguiden.no, og følg pappa.no på twitter

spent77 · Ble Medlem: 26 Jan 2006 Innlegg: 27 Bosted: Oslo

Men for dere andre som har mistet, hvordan var det når dere skulle ha barn igjen?

Jeg selv stiller meg spørsmålet om jeg orker å utsette oss for dette en gang til, eller om jeg i det heletatt vil oppleve noe glede ved et senere svagerskap?

HoboDan · Skrevet: Søn Jan 29, 2006 5:57 pm Tittel:

Føler med deg, Spent77. Kona har ikke hatt spontanabort, men har nære slektninger som har gått gjennom det opptil flere ganger.
Og kona har nære slektninger som har mistet foster nesten opp mot termin.
Jeg var selv ganske sinna på noen av de holdningene jeg møtte på sykehuset i forbindelse med fødselen. For en del av personalet og frivillige (f.eks. ammehjelp) så er vi menn kun i veien fikk jeg på følelsen av.

Lykke til med nye forsøk, spent77. Du vil garantert oppleve glede ved senere svangerskap - i begge tilfellene jeg nevnte her så har parene opplevd å få velskapte barn i ettertid.
Men det er jo ingen som vil anklage deg/dere for å være hysterisk(e) om du/dere ikke tør glede dere før iallefall 13 uker har passert.
_________________
Stolt pappa siden 7/12 - 05
Tobarnsfar fra 2/5 - 11

Moderator

Kai H · Ble Medlem: 17 Jan 2006 Innlegg: 459 Bosted: Rælingen

Nære slektninger her mistet barnet flere ganger, men nå har de klart å holde på det, og har termin i mars. Dere kommer til å glede dere kjempemye,men kanskje dere får flere skuffelser og nedturer Jeg tror likevel at dere vil synes det er bryet verdt når dere endelig får et barn.
_________________
Pappa til Tobias siden 9. des 05

Tull · Ble Medlem: 11 Okt 2005 Innlegg: 77 Bosted: Østfold

Samboeren har mistet to ganger, og jeg kan skrive under på at mannen ikke har det bedre.

Begge gangene var det utskrapning, og som mann føler en seg i veien. Leger kommer og går, og til slutt sitter en der alene mens hu er til utskrapning. Skal sies at spontanabort nr 2 går mye bedre, da en ikke tør å glede seg. Så når samboeren da begynner å blø, så er det bare en bekreftelse på at det gikk til dass igjen.

Etter en spontanabort er det mange tårer. Det er også mange trøstende ord:

- ”Det er så vanelig med spontanabort”
- ”Det går bra neste gang”
- ”Dere kan i alle fall få barn”

Og de tre linjene der hater jeg, for det var akkurat dette barnet vi ville ha!

Jeg har gått mer en samboeren, og tenkt på spontanabortene i ettertid. Og når samboeren i Mai ble gravid, og fortalte det til naboen i august. Så skjelte jeg henne ut, for jeg orka ikke å fortelle det til noen hvis det ikke skulle gå denne gangen.

Det eneste jeg kan love deg, er at det ikke går over før samboeren er gravid igjen. Og jeg var redd under hele svangerskaper, men de første 24 ukene er verst.

Og nå 24/1.2006 kom Malin til verden, 4 uker for tidlig. Og alt det gamle er glemt Very Happy

Så mitt råd er å kjør på, og ikke gled deg får du ser hjerte slå på ultralyd ca i uke 6-8. Da kan du glede deg litt, men for oss så ble det ikke den koselige graviditetet vi hadde håpet på.
_________________
24/1.2006 kom det ei jente:)

Kai H · Ble Medlem: 17 Jan 2006 Innlegg: 459 Bosted: Rælingen

Hvis dere har flere spontanaborter, kan dere få en mye tettere oppfølging i svangerskapet. Men jeg tror man må miste minst tre ganger før dette skjer.
_________________
Pappa til Tobias siden 9. des 05

spent77 · Ble Medlem: 26 Jan 2006 Innlegg: 27 Bosted: Oslo

Hei Tull
var godt å høre at dere har fått en datter.

Og ikke minst, du har klart å si akkurat det jeg føler.

I den tiden vi viste at vi skulle ha barn rekker man jo å "planlegge" mange ting, og det føler jeg var litt dumt nå- når barnet er borte. Så jeg tror nok ikke jeg klarer å glede meg på samme måte neste gang

Tull · Ble Medlem: 11 Okt 2005 Innlegg: 77 Bosted: Østfold

Skal dere prøve igjen, eller vil dere vente?

Når samboeren ble gravid siste gangen, fortalte vi det med en gang til de aller nærmeste(mine og hennes foreldre). Vi ville ha noen å prate med hvis det ikke skulle gå, og det var greit å dele bekymringene.

Prosenter for at ting ikke skal gå, er noe jeg liker. Så her er en liten oversikt, som jeg fikk av jordmoren.

20-25% får en spontanabort, dette skjer før hjerte kan slå.
Etter at hjerte slår, er sjansen 98% for at det blir barn. Sjansene for at alt går bra, vil bare øke for hver uke.
_________________
24/1.2006 kom det ei jente:)

andemann · Ble Medlem: 22 Jan 2006 Innlegg: 266 Bosted: Trondheim

spent77 · Ble Medlem: 26 Jan 2006 Innlegg: 27 Bosted: Oslo

Daddyoh · Ble Medlem: 25 Jan 2006 Innlegg: 74 Bosted: Bergen

hei..

Da skjedde det værst tenkelige, sambo spontan aborterte... Blødningen begynnte i går, rett på legevakt og deretter henvist til KK. Og på UL kom de fram til at hun "bare" var 6 uker på vei, så dvs at fastlegen har bommet med 5 uker!!Vi har gått rundt i tro om at vi var 11 uker på vei!! Litt forvirret og frustrertnå.. Så på UL kunne de se fostersekken og plommen den var ok, men siden det er så tidlig i svangerskapet var det vanskelig å si. Det kan være dødt. Blodprøver er tatt og nye skal taes på fredag så det endelige svaret kommer når vi skal på kontroll/utskraping om en uke...
I kveld har smertene og blødninger bare økt.....
Men vi kommer ikke til å gi opp, så audien kommer nok i garasjen skal dere se..

snokleby · Skrevet: Tor Feb 02, 2006 8:33 am Tittel:

Uff, det var trist å høre. Som det blir sagt over her, så er det desverre ganske vanlig, men det gjør det jo ikke noe bedre for dere...

Håper det ordner seg for dere, og at Audi'en kommer i garasjen til slutt:)
_________________
Stolt pappa til Filip og Pernille!

Stikk også innom foreldreguiden.no, og følg pappa.no på twitter