|
|
| Vis Forrige Tema :: Vis Neste Tema |
| Av |
Innlegg |
Jaypea
Ble Medlem: 02 Mai 2009
Innlegg: 11
Bosted: Rogaland
|
 Skrevet: Tor Jun 18, 2009 4:22 am Tittel: Blir nok helgepappa og alene.. |
 |
|
Ja da har det nå gått nesten 4 måneder siden X'en slo opp og nå tenker jeg fremover på fremtiden til barnet vårt.
Vi ventet da ei lita jente som kommer nå i oktober, har siste 4 månedene trålt hele nettet for pappa rettigheter og barnelov og råd om hva du bør gjøre i denne situasjonen.
Så da har jeg ett spørsmål angående det at mor ikke bor sammen med meg lenger og at hun da får alle rettigheter når hun føder i oktober.
Vet noen av dere om vi fedre har rett på pappapermisjonen uansett om det er slutt med barnemor? Og selv om du ikke har fått felles foreldreansvar?
Er det noen som har brukt advokat i lignende situasjon for å få ihvertfall felles foreldreansvar?? Og isåfall er det en rask og ikke alltfor dyr prosses når det ikke er noen som helst grunn til å ikke få det??
Er så sinnsykt trist å tragisk med disse kvinnene som bare tenker på seg selv og tror at barn er deres private eiendom......
_________________
MvH
Jaypea
Snart den første som kommer  |
|
| Til Toppen |
|
 |
Jaypea
Ble Medlem: 02 Mai 2009
Innlegg: 11
Bosted: Rogaland
|
| Skrevet: Ons Jun 24, 2009 11:02 am Tittel: Re: Blir nok helgepappa og alene.. |
|
|
| Jaypea skrev: |
Så da har jeg ett spørsmål angående det at mor ikke bor sammen med meg lenger og at hun da får alle rettigheter når hun føder i oktober.
Vet noen av dere om vi fedre har rett på pappapermisjonen uansett om det er slutt med barnemor? Og selv om du ikke har fått felles foreldreansvar?
Er det noen som har brukt advokat i lignende situasjon for å få ihvertfall felles foreldreansvar?? Og isåfall er det en rask og ikke alltfor dyr prosses når det ikke er noen som helst grunn til å ikke få det?? |
Hehe fikk ikke noe svar på den nei 
Så da har jeg jo klart å lete meg frem til at det er som jeg allerede regnet med, at fedre ikke har LOVFESTET rett på pappapermisjon eller felles foreldreansvar om det skulle være skilsmisse/samlivsbrudd der foreldrene ikke bor lenger med hverandre når barnet blir født,
MEN dette er jo da to saker som alle mer eller mindre oppegående mennesker ser er HELT FEIL å tilbakeholde og blir nå og har vært drøftet veldig mye i det siste om å få det lovfestet som en selvfølgelighet.
OG grunnen til at det fortsatt ikke har blitt vedtatt som lovfestet rett enda, blir begrunnet fra de fleste konservative kvinner og foreninger at i de tilfellene der det er snakk om voldelige, psykisk ustabile, uinteresserte eller bitre hevnende kommende fedre så vil det bli ett stort konfliktskapende problem og stor sjanse for lange rettsaker. Og de tilføyer at de mennene som ikke er som beskrevet ovenfor skal som en selvfølgelighet få felles foreldreansvar med deres godkjennelse og ved samarbeid pappapermisjon.
Jeg forstår kvinnenes begrunnelse veldig godt der det faktisk er tilfelle at ex-mennene deres er sånn, men disse få uheldige sakene der ex-mennene er sånn er og blir ett veldig lite fåtall av alle sakene der mennene faktisk bare vil ha likestilte vilkår og like mye rett til å få følge opp barnet/barna sine og faktisk tenker like mye på barnas beste og er like fullt i stand til å gi den omsorg de trenger som mødrene kan gi. (der ammetiden selvfølgelig må diskuteres med barnemor og komme til enighet om en grei løsning for å kunne ta del i den første tiden)
For å konstatere fakta:
- Menn og kvinner skal være og blir stadig likestilt på alle mulige områder
- Det er enkelt og er etter menneskerettighetene en selvfølgelighet å vedta lovfestet rett til felles foreldreansvar og rett til pappapermisjon uansett om samlivsbrudd der foreldre ikke har bodd sammen ved barnets fødsel. (Og da i de veldig få uheldige sakene der mennene ikke er egnet som far til barn pågrunn av overnevnte begrunnelser så vil da disse rettighetene bli etter saklige bevis bli fratatt)
- Sånn som loven er per d.d for gjeldene spørsmål er det en total krenkelse og lovbryting av internasjonale menneskerettigheter og diskriminerer urettferdig enormt mange engasjerte fedre rundt i det norske land som bare vil deres barn det beste.
- Og til sist så må jeg desverre henvise til at det nå er og har blitt en stadig økende "trend" at der tragisk nok at samlivsbruddet skjer, så holder mange mødre så mye som mulig fedre fra å få eller utøve de få rettighetene fedrene har eller kan få.
_________________
MvH
Jaypea
Snart den første som kommer |
|
| Til Toppen |
|
|
tusjmann
Ble Medlem: 01 Jan 2006
Innlegg: 81
|
| Skrevet: Tor Jun 25, 2009 10:49 pm Tittel: |
|
|
Hei!
Det første jeg vil si til deg er å ikke ta bekymringene på forskudd. Delt foreldreansvar er noe du kommer til å ende opp med, med eller uten fight, tru meg  . Det skal ekstremt mye til at retten fraråder dette, og alle familievernkontor og tildels advokater vil anbefale mor å dele den før det går så langt.
Din viktigste oppgave, med hensyn til å få del i ditt barns tidligere måneder og første år i større grad, er å være på mors side. Det kan virke vanskelig og fjernt, men det er definitivt den rimeligste biletten til å se barnet ditt, og da snakker jeg ikke om penger.
Mødre kan være under enormt "press" inår de skal føde, spesiellt første gangen (fant ikke det rette ordet, press er ikke dekkende), At en pappa kommer utenfra og messer om rettigheter kan gjøre situasjonen værre for deg. Vær lur, bruk tida di fornuftig og ikke gjør noe du kan komme til å angre på, ovenfor deg selv, eksen eller barnet.
Det jeg kan love deg, er ett godt forhold til barnet ditt om du har lyst, uansett hvilken retning du velger å kjempe. Selvsagt med mindre du gjør noe ekstremt stupid  .
Så skjønte jeg forøvrig at du hadde funnet svarene på spørsmålene dine, men følte for å komme med noen velmenende ord.
Lykke til |
|
| Til Toppen |
|
|
Jaypea
Ble Medlem: 02 Mai 2009
Innlegg: 11
Bosted: Rogaland
|
| Skrevet: Fre Jun 26, 2009 6:32 am Tittel: |
|
|
Ja forstår så enormt godt hva du sier her tusjmann
Og har etter min mening prøvd på sinnsykt ydmykt og gandhi style måte å få det til å være en god forståelsesfull tone der med avklarte rettningslinjer. Men har ikke hjulpet på noen måte og ser jo at det nesten ser ut til at flere kvinner rett og slett gir hjernen deres sykemelding på ubestemt tid når de blir gravide og hormonelle :p heh
Men for å ikke bli usaklig her, jepp tok til meg det du sa og håper så absolutt på det beste, men forventer som vanlig det aller verste :p
"You can have everything in life that you want if you just give enough other people what they want."
- Zig Ziglar
_________________
MvH
Jaypea
Snart den første som kommer |
|
| Til Toppen |
|
|
sagittariusen
Ble Medlem: 17 Nov 2009
Innlegg: 17
Bosted: Trondheim
|
| Skrevet: Lør Jan 30, 2010 2:11 pm Tittel: Vanskelig... |
|
|
Går idag å kjenner på det Jaypea beskriver i sitt første innlegg, å det er helt for j.... å føle seg så maktesløs som man gjør. Skal bli pappa i juni og mor til barnet sier nå at hun vil flytte hjem til sin hjemkommune som er rundt 50 mil fra der vi bor idag(bor ikke sammen)
Forholdet skranter, og det virker på meg som om avgjørelsen om flytting er tatt, med eller uten meg:( Jeg ønsker selvfølgelig å ha ,est mulig med min kommende sønn å gjøre, å skal jeg det er prisen at jeg flytter til en helt ny plass, et område med lite jobb i den bransjen jeg driver, bort fra venner å familie og slik det ser ut idag til en egen leilighet(ingen av oss ønsker å flytte sammen slik ting er).
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men Jaypea, hvordan har det gått med deg? |
|
| Til Toppen |
|
|
tusjmann
Ble Medlem: 01 Jan 2006
Innlegg: 81
|
| Skrevet: Søn Jan 31, 2010 11:27 am Tittel: Re: Vanskelig... |
|
|
| sagittariusen skrev: | Går idag å kjenner på det Jaypea beskriver i sitt første innlegg, å det er helt for j.... å føle seg så maktesløs som man gjør. Skal bli pappa i juni og mor til barnet sier nå at hun vil flytte hjem til sin hjemkommune som er rundt 50 mil fra der vi bor idag(bor ikke sammen)
Forholdet skranter, og det virker på meg som om avgjørelsen om flytting er tatt, med eller uten meg:( Jeg ønsker selvfølgelig å ha ,est mulig med min kommende sønn å gjøre, å skal jeg det er prisen at jeg flytter til en helt ny plass, et område med lite jobb i den bransjen jeg driver, bort fra venner å familie og slik det ser ut idag til en egen leilighet(ingen av oss ønsker å flytte sammen slik ting er).
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men Jaypea, hvordan har det gått med deg? |
Nå spurte du jaypea, men jeg følte for å uttrykke litt medfølelse her. 50 mil er langt! Håper for din del at det er dekkende infrastruktur(tog/fly/gode veier) mellom de to stedene.
Det jeg kan si, er at du ikke trenger å ta beslutningen om å flytte nå med en gang. Jeg mener at det er viktig å ikke forsake hele livet for å se barnet sitt, om man er trygg på at barnet får en god oppvekst. Vær derfor ikke redd for å tenke nøye gjennom hvordan du skal forholde deg om hun flytter. Ta tiden til hjelp for å se deg om etter muligheter, vurdere hva du kan gjøre osv. En viktig ting i vurdering er også om mor vil samarbeide godt med deg OM du flytter etter. Om ikke kan det bli surt å ha ofret så mye, og samtidig stå på bar bakke.
Kjenner følelsen du har nå, jeg forestiller meg at det føles litt ut som voldtekt. Har opplevd noe lignende selv. Jeg flyttet ikke etter, og angrer ikke på det i dag. Jeg har stiftet ny familie. Jeg har ett godt forhold til mitt 1. barn som snart er 5, men ser det ikke så ofte som jeg hadde ønsket. Kommunikasjonen med mor er heller dårlig desverre, men hun kan ikke nekte meg det lille samværet jeg har. Det har vært en lang og tøff vei å gå, men for min del så trur jeg ikke det hadde blitt bedre om jeg flyttet etter. Moren har flyttet på seg 2 ganger etter den tid... Har vel egentlig aldri slått fra meg tanken på å flytte etter helt, men det er veldig fjernt for meg nå. Jeg er ikke nødvendigvis veldig enig i hvordan mor lever og oppdrar barnet vårt, men det viktigste er at barnet har det bra og er elsket.
Sluttpoenget er vel at du kan ikke være en god pappa, om du selv ikke har det bra.
Hold meg gjerne orientert, det hadde også vært morsomt om Jaypea hadde komt med en statusoppdatering! |
|
| Til Toppen |
|
|
sagittariusen
Ble Medlem: 17 Nov 2009
Innlegg: 17
Bosted: Trondheim
|
| Skrevet: Man Feb 01, 2010 7:29 am Tittel: hei igjen:) |
|
|
Takker for en god tilbakemelding og gode råd tusjmann. Synes det er beklagelig at systemet er slik at det tillater at mor har den makten. Når det er sagt så er jeg glad for at systemet er på bedringens vei.
Situasjonen min blir bare mer og mer frustrerende for meg, og etter en samtale med mor etter at jeg skrev her sist så kommer det frem at hun ønsker at jeg skal flytte med, men ikke inn i samme hus som hun og barnet, for hun vil se "hvordan det går først"! Sliter fælt med å ikke snu den vanskelige siden til nå. Jeg kan faktisk kreve 50/50 fordeling hvor vi må dele på reiseutgifter osv og det klarer ikke hun økonomisk sett...men som du poengterer Tusjmann så er også mitt eneste ønske at gutten skal få det bra.
Dessverre for meg så er infrastrukturen mellom her og dit hun flytter ikke så bra. Snakker widerøe og dyre flybilletter + buss eller buss i 11 timer med endestasjon et par mil unna, så vil påstå at bilen blir en god venn... |
|
| Til Toppen |
|
|
tusjmann
Ble Medlem: 01 Jan 2006
Innlegg: 81
|
| Skrevet: Man Feb 01, 2010 7:21 pm Tittel: Re: hei igjen:) |
|
|
| sagittariusen skrev: | Situasjonen min blir bare mer og mer frustrerende for meg, og etter en samtale med mor etter at jeg skrev her sist så kommer det frem at hun ønsker at jeg skal flytte med, men ikke inn i samme hus som hun og barnet, for hun vil se "hvordan det går først"! Sliter fælt med å ikke snu den vanskelige siden til nå. Jeg kan faktisk kreve 50/50 fordeling hvor vi må dele på reiseutgifter osv og det klarer ikke hun økonomisk sett...men som du poengterer Tusjmann så er også mitt eneste ønske at gutten skal få det bra.
|
Du kan ikke kreve 50/50 om du ikke flytter etter. Du kan strengt tatt ikke gjøre det om du flytter etter heller, men hvertfall lettere å gjennomføre om du får det. Om du ikke flytter etter, så blir det også praktisk umulig å gjennomføre 50/50, og vanskelig nok til å gjennomføre minstesamvær på drøyt annenhver helg.
Finnes det muligheter for at dere kan bli sammen, og beholde ett sunt forhold så er det verdt å vurdere av flere grunner...
Når det gjelder deling av reisekostnader, så gjøres dette etter inntekt. Så det kommer an på hvor mye du og hun tjener. I tillegg, om hun setter seg på bakbena, så er det i praksis veldig vanskelig å få de innkrevd. Så dette blir desverre bare ett argument som jobber mot samvær  ...
Det kommer til å bli en real kostnad med lang reiseavstand, det vet jeg alt om. Man må betale høyere barnebidrag som følge av mindre samvær også.
Ikke gjør noe forhastet, tenk kreativt og veldig langsiktig i forhold til hvordan du forholder deg til eksen, og i forhold til planlegging av hva du skal gjøre selv. |
|
| Til Toppen |
|
|
sagittariusen
Ble Medlem: 17 Nov 2009
Innlegg: 17
Bosted: Trondheim
|
| Skrevet: Man Feb 01, 2010 9:46 pm Tittel: Tusjmann! |
|
|
Må få si at jeg setter utrolig stor pris på dine tilbakemeldinger og ikke minst dine råd
Jeg tar vel mye sorgene på forskudd, og vil selvfølgelig gjøre det jeg kan for å følge dine råd, de høres veldig gode ut og du vet jo hva det er snakk om her...Takk for støtten:) |
|
| Til Toppen |
|
|
Forumet
|
|
| Til Toppen |
|
|
|
|
|
|
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|
Logg Inn
